Optimistisk om AAP

Optimistiske tanker om uføretrygd

Er AAP ordningen en positiv utvikling for kronikere?

Jeg må innrømme det. Jeg synes det er kulere å gå på «Arbeidsavklaringspenger» enn å være uføretrygdet.

På denne tiden i fjor begynte å ramle ned brev i postkassa om «den nye AAP ordningen», og jeg fikk vite at jeg som var på «midlertidig uføretrygd for unge uføre» snart kom til å bli satt på arbeidsavklaringspenger (AAP). Jeg vet at det er populært å klage på NAV (og veldig ofte berettiget), men her fikk faktisk det grovt pasientifiserte selvbildet mitt en liten boost.

Det høres unektelig mye mer aktivt ut å være på arbeidsavklaring enn å være ufør! Aktivt er fint i den grad man klarer det, og jeg ønsker jo virkelig å komme tilbake til arbeidslivet, så dette virket faktisk ganske motiverende. Når jeg fikk vite at jeg med AAP kunne prøve å jobbe så mye jeg klarte, og sende inn meldekort annenhver uke så jeg ble trukket i trygdeutbetaling for antall timer jeg hadde jobbet, kjentes det som en stor lettelse.

Dette med aktivitet er noe som har kjentes ganske belastende i de snart 7 årene jeg har vært uføretrygdet. Det er alt eller ingenting liksom, enten er jeg ufør eller så er jeg frisk. I prosessen med å søke uføretrygd for snart 8 år siden måtte jeg fokusere så mye på sykdom og begrensninger at det nesten knakk meg fullstendig, det tok flere år bare å karre seg på beina igjen (bokstavelig talt) etterpå og da var det veldig vanskelig å prøve å tenke seg at jeg skulle kunne bidra med noe som helst. Nå føles det iallefall som jeg har en mulighet til å delta på mine vilkår, og ifølge dialogen jeg har med mitt NAV kontor så betyr AAP ordningen at jeg har økonomisk trygghet samtidig som jeg prøver å jobbe så mye jeg kan, uten at jeg mister rettigheter av den grunn.

Nå føles det virkelig som om jeg og NAV jobber med samme mål – at jeg skal kunne jobbe så mye jeg klarer med den helsa jeg har, men ikke gå under personlig om jeg ikke klarer det. Da er det lov å være optimistisk:)

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook7Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

12 tanker om “Optimistisk om AAP

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Optimistisk om AAP | diagnostisert -- Topsy.com

  2. Kikki

    Flott med AAP (bortsett fra meldekortet da som ikke har rubrikker som passer for en langtidssyk). Bare så synd at jeg var student den første gangen jeg ble syk. I følge NAV er det sosialstønad neste siden AAP på minimumsnivå ikke dekker levekostnadene. Håper jeg klarer å karre meg tilbake til 50% jobb før sparepengene tar slutt.

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Hei Kikki og velkommen til bloggen:) Det er forferdelig hvis det ikke finnes kompensasjon for å bli syk ung… det har det gjort tidligere. Er du medlem av en pasientorganisasjon som kan hjelpe deg å få vite mer om rettighetene dine?

      Svar
  3. Inger Johanne

    Hadde det bare fungert slik… Skal bare nevne en ting: Veldig mange klarer ikek å holde styr på det med meldekort. Dette gjelder dem som har problemer med hukommelse og struktur, og det er veldig mange fler enn man tror. Det gjelder dem som er forvirret, og det kan vel også gjelde dem som innimellom har så mye smerter eller utmattelse at det å få meldekortet av sted kan være en stor utfordring. Sender man det ikke inn i tide, vil man miste penger.

    At NAV ikke har noe eget skjema for å søke om å få slippe å sende inn kortet, viser vel at de ikke ser hvor stort problemet er.

    Jeg vet om en som hadde alt for store hukommelsesvansker til å sende inn kortet, ja egentlig var det å komme seg til NAV-kontoret for å søke om både arbeidsavklaringspenger og å fåslippe å sendce inn kort helt umulig uten hjelp og oppfølging. Jeg lurer på hvordan den arbeidsavklaringen skal forløpe. Spennede å se.

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Ja, dette er viktige problem som absolutt må gjøres noe med. Jeg har også gått glipp av utbetalinger fordi jeg har glemt meldekort i perioder. Det som ikke legges til rette for her er jo at den som er syk er i en prosess i forhold til å lære å leve med sin egen sykdom. I begynnelsen behøver man absolutt ro for å få kontroll på livet så godt det er mulig med den helsa man har, da klarer man virkelig ingenting annet. Jeg synes det første året eller to burde være fullstendig kravfritt for folk som har fått alvorlige langvarige sykdommer, det «positive og oppbyggende» er et velkomment tilskudd, men det får gjerne komme litt senere i prosessen, når man faktisk er klar for det…

      Svar
  4. ~SerendipityCat~

    Det var jo en positiv måte å se det på! 🙂

    Er litt enig med deg i det altså, det er jo bra å ha «noe på gang» på en måte.

    Det som er litt negativt for meg (og mange andre ME-pasienter) er dette med at det krever så enormt mye energi å følge opp NAV. Energi som burde ha vært brukt til å prøve å bli bedre, brukes i stedet til å «administrere» det å være syk – ikke bare å få sendt inn meldekort, men stadig holde styr på nye søknader, uttalelser fra lege som skal komme i riktig tid, utvikling av planer etc. i samarbeid med NAV. Det er dessverre veldig mye å be om for en del.

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Enig Cat, nå skrev jeg litt om hva jeg synes om det i kommentarsvar til Inger Johanne. Tror du det hadde hjulpet om man hadde et «friår» eller to til å fokusere fullstendig på behandling og å lære seg å leve med sykdommen før det ble stilt noen krav?

      Svar
      1. ~SerendipityCat~

        Ja, det hadde vært en mulig løsning. Det å få ro og kunne fokusere på å skjønne mer av sykdommen sin og finne en vei mot bedring MÅ få stå i fokus. Hvis ikke er jeg redd for at mange blir gående syke mye lenger, og ender opp med å bruke all sin energi på å «administrere» det å være syk.

        Svar
  5. Heavy berta

    Hei-første gang jeg er inne på denne bloggen..første kommentar 🙂
    Håper det ikke blir den siste-jeg er hvertfall ;
    1)happy-happy for å «treffe» en annen ung ufør,selv om du er noe yngre enn meg..
    2)og av de igjen;den første som har klart å informere ut til»de andre»at man faktisk driver et A/S som jeg kaller det..det er både dyrt,masse byråkrati,ekstreme fysiske&psykiske utfordringer innimellom når man er ung ufør,kronisk syk.
    3)Siste:det du skriver i»om meg selv» el.hva det het-sorry,hukommelsen er ikke hva den engang var ;-D Du skriver noe om at du har forsøkt de fleste alternative og skolemedesinske metoder uten stor lindring..jeg har den samme opplevelsen-men selv om jeg har forsøkt det i 20 år for å lindre noe av smertehelvetet 24-7, blir jeg fortalt at «bare jeg gjør ditt og datt»så går det bra. Litt skeptisk til omtalen av boken din..men jeg leser m/litt forsiktige øyne er jeg redd. og det eneste innlegget jeg leste på !365 pain-free-days»var om musikk,evnt.også bilder fra»enklere dager»-masse gode minner..en av de få tingene som har litt virkning på meg-gull verdt. Setter stor pris på de korte,men å så verdifulle små,gode øyeblikkene i livet nå <3
    Til slutt:Glad på dine vegne for at du føler du har fått igjen litt arbeidsevne-og er positivit innstilt. Jeg hadde ikke hatt sjans,prøvde og prøvde til det var totalt stopp,og er enda mye verre enn da-men skulle gjerne jobbet gratis for å ha LITT bedre helse hv.fall-kolleger,nettverk-og verdigheten.. Jeg skal lese bloggen hver dag jeg klarer;lykke til hos NAV og ellers! Og takk for at du prøver å vise hva det vil si å være profesjonell pasient-selv om vi alle er forskjellige. Power to you! 🙂

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Tusen takk kjære kollega og velkommen til bloggen 😀
      Du er altså adm dir for A/S Syk… det var en fin metafor, ja, det er skrekkelig mye administrasjon involvert i å være langtidssyk…
      Meningen bak 365 er akkurat å vise at vi har mange muligheter når det gjelder behandling av kronisk smerte. Det er ingen tvil om at det er tortur å leve med, og veldig ofte finnes det ikke god behandling. Håper innleggene mine der kan inspirere andre som har havnet i smertehelvetet!
      Dette med positiv innstilling har ofte virket mot meg i helse og trygdevesenet, bare fordi jeg smiler så tror de ikke på meg når jeg forklarer at jeg trenger hjelp. Å være syk og glad er liksom ikke mulig… jeg må gi opp, bli nedbrutt og lei meg før jeg får hjelp… virker veldig mot sin hensikt!!! Det har jeg tenkt å blogge mer om 😉
      Power back to you:)

      Svar
  6. Anette

    Så flott at du er positiv til AAP. Jeg har inntrykk av at det bare er de negative inntrykkene som har fått slippe til, frem til nå.

    Flott side

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Takk Anette og Velkommen til bloggen! Ja, jeg skriver nå bare utfra mine egne erfaringer når det gjelder overgang fra uføretrygd til AAP. Jeg ser jo at det er mange feil ved ordningen – men tror egentlig ikke at noen så store forandringer kan være perfekte fra første stund, det kommer til å kreve videre utvikling og sliping. Hovedsaken for meg er at det kjennes som det er en positiv holdningsendring på gang i hele systemet, og det vil jeg berømme!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *