Helsebyråkrater vil sentralisere mer

Kolbjørn Almlid – avtroppende styreleder i Helse Midt-Norge tar bladet fra munnen og sier noen velvalgte ord i en Kronikk i Aftenposten i dag:

Jo større, jo bedre?

«Ingen regjering eller helseregion kan i lengden leve med all den støyen og ansvarspulveriseringen som i dag hefter ved spesialisthelsetjenesten. Betydelige systemendringer er derfor påkrevet.» skriver Almlid.

Ansvarspulveriseringen skal begrenses med en «totalmodell», som integrerer både spesialist- og kommunehelsetjenesten på regionalt nivå. Almlid kommer med interessante og veloverveide innspill i en viktig sak, men hvordan man kan gjennomføre noe sånt praktisk er kanskje en annen sak?

Han skriver også at det er åpenhet, ikke gode resultater som mangler i helsevesenet;

  • «… vi ikke har tatt tilstrekkelig ansvar for å forankre sykehusreformen og informere om det vi lykkes og mislykkes med. Det siste er vanskeligst fordi det krever en ydmykhet helsevesenet ikke har tradisjon for. Selv om utviklingen går i rett retning, med reell brukermedvirkning og ulike samarbeidsarenaer, mangler vi fortsatt åpenhet og lar ikke kritikerne få komme godt nok inn i våre «rom». Altfor mange selvtilstrekkelige og autoritære holdninger henger fortsatt igjen i sykehuskorridorene og andre deler av Helse-Norge.»

Men «Mer helsebyråkrati!» er et upopulært slagord for tiden. VG sendte ut et ramaskrik i sommer om at det er flere administrasjonsstillinger enn leger ved norske sykehus. Helse- og Omsorgsdepartemetet korrigerte utropet ved å påpeke at flesteparten av de såkalte helsebyråkratene faktisk er støttepersonell, blant annet resepsjonister, IKT- ansatte med mer – og uten dem kunne ikke helsetjenestene fungert i det hele tatt.

I September kom Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri, med en påstand at norsk helsepolitikk styres av helsebyråkrater – og langet ut i Dagens Medisin om at byråkratiet er «angstbitersk og reaksjonært» og helsepolitikerne på Stortinget er «kunnskapsløse».

Mange leger er misfornøyde med systemet slik det fungerer i dag, de har allerede påpekt at byråkrati stjeler mer av deres arbeidstid.

Er det virkelig mer omorganisering og sentralisering vi behøver?

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook0Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

En tanke om “Helsebyråkrater vil sentralisere mer

  1. Dag Blakstad

    Almlids kronikk imponerer ikke. Han har fortsatt ikke begynt å studere organisasiering og arbeidet, for å se på hvorfor pasientene er misfornøyde.

    Det hjelper ikke å telle antall behandlinger, når det er ende-til-ende (fra diagnose til ferdig behandlet inkludert oppfølging) som betyr noe. Dersom en pasients tilstand forverres av lang ventetid, så blir resultatet en lengre, mer kostbar og komplisert behandling. Pleiepersonell som ikke rekker å følge opp pasientene (særlig demente) resulterer i flere infeksjoner og andre kompliserende og sykdomsforlengende konsekvenser. Dette er bare noen eksempler, men det er i flyten gjennom hele sykdomsforløpet kostnadene ligger, og som også har ringvirkninger utenfor helseforetakets budsjett, som NAV og eventuelle arbeidsgivere for pasientene og/eller pårørende.
    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4254162.ece

    Systemet er ikke innrettet slik at man kan lærer hva som ikke fungerer og drar kostnadene opp. Istedet gir diagnosekoder og finansieringssystemet insentiver for å jukse. På toppen av dette er det skapt et enormt byråkrati som forsøker hjelpeløst å kontrollere, samt tvinge systemet til produsere mer. Skal man få mer ut av systemet må man se på hva som ikke virker slik det skal. Helsebyråkratene burde vært tvangsutplassert på avdelingene.

    Almlid vil ha flere endringer. Det har han på en måte rett i, men jeg kan ikke se i kronikken hans at han sier det med kunnskap om hva som ikke virker. Det er mer strukturer og ansvarsforhold mellom ulike parter i helsevesenet.
    http://www.aftenposten.no/meninger/Ingen-vet-om-helsereformene-virker-6702769.html

    Det er ikke fokus på hvordan det skal hjelpe pasientene. Riktignok sier han, litt frem og tilbake, at det er positivt med kunnskapsrike pasienter men at pasientene ikke skal bestemme. Det er jo fornuftig, men pasientene og pårørende har kunnskap om hva som ikke virker og lytter man ikke, går man glipp av viktig kunnskap for å lære og forbedre seg. Helseforetakene har lett for å fokusere på sine egne budsjetter og tjenester, men ikke hvordan de skal betjene samfunnet. De er en viktig aktør for å holde samfunnshjulene i gang, og det er hva de må måles på.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *