Psykofarmaka er mest lønnsomt

legemiddelsindustrien I en artikkel i Le Monde Diplomatique skriver Helse- og utviklingsøkonom Olivier Appaix om hvordan psykofarmaka, da spesielt anti-psykotika, har bidratt til å gjøre legemiddelssektoren en av USAs mest lønnsomme industrier de siste femti år. Det er en interessant artikkel, spesielt i forhold til diskusjonen rundt den kommende diagnosemanualen DSM-V, som har vært kritisert for å sykeliggjøre normaltilstander, som sorg, uro og lett depresjon med diagnoser som åpner for enda bredere bruk av psykofarmaka.

Livstidsprevalensen av psykisk lidelse i Norge, altså andelen av befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 prosent til 52 prosent, i gjennomsnitt er prevalensen rundt 40 prosent. Det er i henhold til dagens diagnosemanual, DSM-IV. Det er grunn til å anta at prevalensen vil bli mye høyere hvis den nye diagnosemanualen godkjennes.

Ifølge tall fra NAPHA bruker rundt 600.000 mennesker i Norge psykofarmaka, 150.000 barn, unge og voksne er pasienter i psykiatriske institusjoner, 100.000 lever som uføretrygdede med en psykiatrisk diagnose. Jeg har ikke funnet gode tall på samfunnskostnadene av psykiske lidelser i Norge, i Le Monde artikkelen skriver Appaix at «Psykisk helse er den største utgiftsposten i helsesektoren, (i USA) med 170 milliarder dollar i 2009. Tallet ser ut til å kunne bli 280 milliarder i 2015.»

Appaix beskriver hvordan farmakologien har vunnet terreng de siste 50 årene, og hvordan den støttes av sterke lobbygrupper, blant annet når Obama gjennomførte sin store helsereform. Noen avsnitt fra artikkelen:

«Antipsykotika ga psykiatere, helsepersonell og sosialarbeidere en ny status som foreskrivere av medikamenter. Dermed ble psykoterapi og tallrike andre behandlingsformer marginalisert: trening, kostholdsendring, sosialisering, osv. Siden har farmakologien seiret på alle fronter. Med DSM utvides det patologiske feltet. Med helsemyndighetenes velsignelse intensiveres bruken av legemidler.»

«Siden begynnelsen av 2000-tallet har én million barn blitt diagnostisert som bipolare i USA. Fra å være litt under 16 000 i 1992, økte tallet på autister i aldersgruppen 6 – 22 til 293 000 i 2008, og faktisk helt til 338 000 om man tar med barn mellom 3 og 6 – en alderskategori som dukket opp i statistikkene i 2000.»

legemidler

«Tverrkulturelle studier på schizofreni og depresjon gjennomført av WHO i årene 1970 og 1990 over hele verden har vist at pasienter som ikke har blitt behandlet med psykofarmaka har en «bedre allmenn helsetilstand» på middels og lang sikt.»

Ifølge WHO er altså psykisk syke pasienter som ikke behandles med psykofarmaka friskere på middels og lang sikt, allikevel er det farmasøytisk forskning og behandling som øker sterkt, framfor andre behandlingsformer.

Det er ingen tvil om at mange pasienter med alvorlige psykiske lidelser behøver behandling med legemidler, men er det eneste veien å gå? De aller fleste har mildere lidelser, mange som følge av livskriser, traumer og negative opplevelser.  Å skrive ut antidepressiva er sikkert mer kostnadeffektivt enn å tilby psykologhjelp til mennesker i livskriser, men er det holdbart på lang sikt?

Annet interessant:

Vårt syke samfunn – «Hvordan skal vi for eksempel behandle en kontekstuelt betinget depresjon med en pille?» spør Birgit Valla, kommunepsykolog og blogger.

Mer om psykisk helse og diagnoser fra Rådet for psykisk helse: «Innenfor medisinen er diagnose betegnelsen på symptomer og sykdom. Diagnose er ikke identisk med lidelse. Diagnose er en språklig størrelse, og forandres over tid.»

«Diagnosejuks må til for at leger kan gi pårørende og berørte sykemelding for å kunne bearbeide sorg etter 22. juli. Generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse mener NAV nå må sette medmenneskelighet foran regler.»

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook3Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

5 tanker om “Psykofarmaka er mest lønnsomt

    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Tusen takk for link, Sigrun! Vet du om diagnosemanualen har blitt mye omdiskutert i Norge? Hva mener norske brukerorganisasjoner og behandlere?

      Svar
  1. Kamelryttersken

    Er vel ICD-10 vi bruker her til lands, og det er snakk om en revidering i løpet av et par år. Den ble innført flere år etter at den var vedtatt av WHO.

    Er jo litt spesielt med så stort forbruk av anti-psykotika når man vet at 30 – 40 % har like god virkning av placebo. Og at mange har god effekt av psykoterapi alene.

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om en blond studines viderverdigheter

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *