Syk og aktiv – er det mulig?

Dette er en forsmak på Sykt Aktiv filmen – som produseres av Bjørn Enes og DokuFilm. Temaet er arbeidsdeltagelse for kronisk syke.

I denne traileren til filmen forteller Inger Johanne om hvordan hun i mange år trodde at hun var hypokonder, og at helseproblemene hun slet med var noe psyko-somatisk. Det hadde hun jo lært på sykepleierhøyskolen – at det de ikke skjønte hva var – det var psykisk. Hun trodde at hun var deprimert og bestemte seg for å gå til psykiater for å få hjelp. Men psykiateren var ikke enig i hennes teori. Deretter tok det 7 år før hun ble diagnostisert med den alvorlige auto-immune sykdommen MS, og enda noen år før hun fikk behandling og hjelp i helsevesenet.  Rettelse 19.4: jeg hadde misforstått: Inger Johanne forteller at hun til dags dato ikke har fått eller får behandling i helsevesenet for sin MS!

Er det rart at folk som Inger Johanne havner ufrivillig utenfor arbeidslivet – når de behandles som hypokondere og kasteballer i helsevesenet i årevis?

Er det ikke på tide at vi begynner å diskutere sammenhengen mellom lav prioritering og dårlig behandlingstilbud for mennesker med kronisk sykdom og den mye omdiskuterte trygdestatistikken?

Eller skal vi fortsette å kalle de syke for «late» eller «hypokondere» og sette dem i samme bås som sosialklienter og friske ungdom som velger å ikke jobbe – slik som visse politikere (for eksempel Torbjørn Røe Isaksen, Erna Solberg og Ola Borten Moe) tydeligvis har bestemt seg for?

 

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook72Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

5 tanker om “Syk og aktiv – er det mulig?

  1. Torunn

    Kjempebra film Inger Johanne. Jeg var også innom psykiatrien og fikk samme beskjed som deg. «Du er ikke ferdigdiagnostisert! Psykisk feiler deg ingen ting. Gå tilbake til fastlegen og be ham sende en rekvisisjon til nevrologisk avdeling.» Derfra tok det bare 13 år før jeg fikk diagnosen MS, Ulcerøs Colitt og Graves. Det vonde er å tenke på alle de som tok meg for en hypokonder i alle de årene.

    Svar
  2. nofu

    «Er det ikke på tide at vi begynner å diskutere sammenhengen mellom lav prioritering og dårlig behandlingstilbud for mennesker med kronisk sykdom og den mye omdiskuterte trygdestatistikken?»
    Ja, ja, Ja!! Du og noen andre bloggere jeg følger har påpekt det en rekke ganger, men det må nå ut også til de som ikke er så interesserte i denne trygdediskusjonen, og til de som delta i dem bare for å repetere sine egne fordommer.

    Svar
  3. Inger Johanne / tanteMy

    Jeg må si dette med egen ord: Grunne til at jeg ikke har fått behandling for MS, er at sykdommen roet seg så fort da jeg først hadde fått diagnosen og fikk tatt det litt mer med ro, og medisinene som bremser på attakkene ved MS er ingen vidundermidler. De er OK når man har hyppige attakker, men de har bivirkninger, og da må plagene stå i forhold til bivirkningene. Så det er faktisk helt rimelig at jeg ikke fikk medisin.

    Attføringa kunne imidlertid vært bedre.

    Og når jeg først har ordet: Jeg skravla i vei uten manus, men tror ikke jeg ville brukt uttrykket » synd på» om jeg hadde finpusset teksten. «de har det verre», tror jeg er et bedre uttrykk.

    Svar
  4. Ane

    For en nyttig film! Gleder meg til å få sett hele.

    Jeg ER deprimert, selv om jeg på gode dager har så ekstremt mye jeg vil. Om det virkelig er en depresjon som kan behandles, eller om det er depresjon som har kommet på bakgrunn av en lidelse er noe vi nå prøver å finne ut av.

    Jeg merker det er tungt å være glad og gjøre masse når jeg er sykmeldt fordi når jeg er aktiv så burde jeg jo vært i jobb. At jobben gjør meg deprimert betyr ingenting. Det er aktivitetsnivået som teller.

    Svar
  5. Tilbaketråkk: Hei Arbeidsminister´n! | diagnostisert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *