Sammen er vi sterkere!

Hver for oss er vi små - men sammen er vi sterkere

Rundt omkring i hele landet er det titusenvis av mennesker som går hjemme med alvorlige helseproblemer og venter på behandling, venter på hjelp,  venter på vedtak, venter på å få prøve ny medisin, venter på operasjon…

Jeg vet hvordan det er å leve i venterommet. Det føles som om livet passerer utenfor vinduet, at tiden bare går mens man selv blir sykere, svakere og mindre «brukbar». Det er lett å bli oppgitt.

Det føles kanskje ikke slik når man står midt i det, men jeg håper alle dere som sitter på «venterommet» vet at det er MANGE som jobber for at dere skal få bedre hjelp – raskere! Både i og utenfor helsevesenet er det sterke krefter som jobber for forbedring, kortere ventetid, bedre behandling osv. Vi har rundt hundre aktive pasientforeninger i Norge, som alle jobber for å støtte pasientene, og de fleste arbeider målrettet for å få bedre behandlingstilbud.

I går var jeg på Soria Moria og holdt foredrag på landsmøtet til Ryggforeningen . Det var veldig fint å treffe så mange pasientkolleger, samlet på ett sted for å lære, diskutere og finne ut hva vi kan gjøre for at flest mulig skal få best mulig behandling – og muligheten til et godt liv til tross for ryggskader, sykdom og smerte.

Jeg hadde egentlig fått frie tøyler til å prate om det jeg brenner for, eller «Fri dressur!» som leder Thor Einar humoristisk beskrev det. Jeg valgte å dele litt fra min egen rygghistorie, og deretter prate om hvordan pasientrollen er i endring, og viktigheten av pasientaktivisme i tiden som kommer.

Slike møter er så inspirerende, å få komme ut av min egen lille sykdomsboble og treffe andre engasjerte pasientaktivister, eller «kolleger» som jeg tenker på dem! Det tar mye krefter å delta på noe sånt, krefter man kanskje føler at man ikke kan unnvære, men samtidig så gir det mye styrke å være del av noe større, og treffe andre i samme situasjon.

Hvis du ikke allerede er medlem av en pasientorganisasjon, anbefaler jeg det sterkt!

Hvis du, som jeg, har flere helseproblemer, og derfor kvalifiserer til medlemsskap i flere pasientforeninger er det bare å gjøre litt research og finne ut hvilken eller hvilke du tror best representerer deg. Selv kvalifiserer jeg for Revmatikerforbundet, Landsforeningen for Trafikkskadde, Ryggforeningen, Landsforeningen for Nakkeskadde og Foreningen for Kroniske Smertepasienter. Jeg har ikke økonomisk mulighet til å være medlem i alle fem, og ikke praktisk mulighet til å være aktiv i alle sammen, men jeg samarbeider med alle pasientforeninger som tar kontakt – uansett om de tilhører samme diagnosegruppe som meg eller ikke, for jeg er overbevist om at SAMMEN ER VI STERKERE  – og vi har mer å vinne på å samle krefter, se det store bildet og arbeide for økt bevissthet og bedre behandling, enn å sitte hver for oss og prate om «vår» sykdom.

——-

PS: Bloggposten min «Smerte-Friminutt» med noen tillegg ble publisert i Aftenposten denne uka,  den var på trykk på debattsidene Onsdag 18 April, og du kan lese den på nett her, under tittelen «Rask behandling lønner seg!» Anbefaler også Maria Gjerpes innlegg i Dagbladet i går «NAV-igatør» og Marta Breens bloggpost «Den store helsebløffen«.

 

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook199Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

3 tanker om “Sammen er vi sterkere!

  1. Alice

    Takk for alle linker, oppdateringer og ikke minst dine egne viktige og velskrevne betraktninger – og ikke mindre viktig, takk for at du orker! Selv om du finner styrke i det du gjør, er vi nok mange som vet hva dette må koste deg av «blod, svette og tårer». Selv det å ta tak i tastaturet kan være en monstrøs jobb når smerter herjer som verst. Din styrke gir i alle fall meg inspirasjon til å orke litte granne mer, og det har vært bra for meg i det siste. En «liker» eller «deling» på FB evt en liten «tweet» er enkle men virksomme måter å delta i debatten på, og overtar for det skrevne ord de dagene ordene mine bare er borte. 🙂

    Svar
  2. AnnaTW Innleggsforfatter

    Tusen takk for gode ord Alice, det gjør ekstra godt når en kroniker-kollega som kan se bak den glade fasaden min sier sånt, for du vet jo hva det koster! Samtidig så føler jeg at etter det siste tilbakefallet mitt (som jeg beskrev i innlegget Alternativ «Frisk») så har jeg funnet en ny styrke… jeg kjenner at aksept, og en litt oppgitt galgenhumor har tatt over fra den desperate letingen etter svar… og plutselig er det mye som kjennes mye klarere og jeg har ny kraft framover!

    Litt som om jeg kommer ut av smerte-tåka 🙂

    Sammen er vi sterkere, både her på internett, i forumene og pasientorganisasjonene våre. Vi kan alle delta litt, der vi klarer, når vi klarer, og det gir styrke og mot, å vite at man ikke er alene 🙂

    Svar
  3. SM

    Noe av problemet med noen pasientforeninger er at de er sponset av legemiddelindustrien og kan ha latt seg påvirke av det. Jeg har opplevd at spørsmål om konkurrenters medisiner ikke er velkomne om man stiller dem i en slik forening. Jeg har også opplevd at foreningen har trykket direkte feil og misvisende informasjon om konkurrenters medisiner i sitt medlemsblad. Dette fører til at medlemmene ikke får informasjon om at andre medisiner eksisterer, og dermed heller ikke får anledning til å be om å få prøve dem hvis de ikke føler seg bra på den medisinen de tar. I dette tilfellet er det ikke snakk om noe alternativmedisiner eller naturmedisiner, dette er snakk om skolemedisin som har vært på markedet lenge, men hvor syntetisk fremstilte (og for mange langt dårligere) alternativer har overtatt markedet. Så dessverre er det ikke alltid slik at alle pasientforeninger jobber til det beste for pasientene.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *