Europeisk Smertesymposium

Forrige uke deltok jeg på Fagsamlingen for Smertebehandling i Helse Sør-Øst på Rikshospitalet, både som observatør og foredragsholder. Jeg fikk hørt litt om utfordringene som de som prøver å organisere bedre smertebehandling står ovenfor, litt om ny forskning og endel interessante foredrag om smertebehandling. Selv holdt jeg foredrag  om hvordan det er som pasient å leve med kronisk smerte, både når den behandles og når den ikke behandles. Jeg formidlet erfaringer og tanker fra deltagerne i Smerteprosjektet, og pratet om å leve livet i skala – det vil si…i VAS-skalaen. Det var veldig interessant å treffe og diskutere med leger, sykepleiere, forskere og fysioterapeuter som brenner for dette med smertebehandling, og jeg har et nytt debattinnlegg som holder på å ta form i etterkant av samlingen.

Men: Dette var jo bare begynnelsen på smerteprosjekt researchen!! Bare noen dager senere pakket jeg kofferten og reiste til København, for å delta på det tredje Societal Impact of Pain Summit – Over tre dager møttes rundt 300 smerteleger, forskere, pasientaktivister og brukerrepresentanter, politikere, helsebyråkrater og legemiddelsprodusenter fra hele Europa, for å diskutere hvordan smerte, da spesielt kronisk smerte, påvirker samfunnet. Det ble lagt fram helt hårreisende regnskap på hva kronisk smerte koster, i form av tapt arbeidsevne og tidlig uførepensjonering spesielt, og diskutert hvorvidt smerte er en sykdom i sin egen rett, og hvor eller hvordan det eventuelt kan innføres i den neste versjonen av den internasjonale diagnosemanualen ICD-11.

Video fra Societal Impact of Pain Summit

Litt ironisk: jeg møtte spennende folk fra hele Europa, og vi var mange sterke pasientaktivister der, men den andre og viktigste dagen av symposiet kom et heidundrande lavtrykk inn over Danmark – og da ble rekkene raskt tynnet ut! Jeg selv fikk uforståelige 8 på smerteskalaen (veldig høyt for meg) og rundt halvparten av smertepasientene var mer eller mindre ute av stand til å delta. Litt ironisk… og samtidig så veldig realistisk. Sånn er det å leve med kronisk smerte.

Samler krefter for å klare å skrive noe godt og sammenfattende om dette nå, men har dessverre hatt for mye vondt den siste uka til å klare å gjøre så mye.