Mamma har kreft

Panic button

Det hjelper ikke å få panikk. Men iblant er det vanskelig å la være.

Ja, nå tør jeg å si det høyt. K-ordet. Kreft. Det satte seg fast i strupen når jeg fikk beskjeden. Mammas stemme på telefonen – hun hadde endelig fått ta gastroskopiundersøkelse for å få vite hvorfor hun har så vanskelig for å svelge mat og drikke – har hatt det lenge. Hun var redd. De hadde funnet en «klump». Noe som ikke skulle være der.

Livet blir plutselig veldig virkelig og veldig fokusert, den ene stemmen på telefonen: «De sier det er kreft.»

Plutselig snur verden, jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller føle. Blir kald og tom. Prøver å bare være der, lytte. Si «Så bra at de finner ut hva det er» og «Vi skal klare dette sammen.». Så begynner ventetiden.

Hun gikk jo til lege i Norge med dette allerede i fjor. Han tok noen blodprøver og avfeide henne som overbekymret. Hun ba ikke om en second opinion. Vi maste ikke. Mamma har alltid hatt utrolig sterk helse, hun er nesten aldri syk. Hennes egen mor holdt seg i kjempeform og gikk på fjellturer til hun var over 90. Hvorfor uroe seg, hun har såvidt rundet 60!?

Dette er bare noen uker siden nå, og alt har gått veldig fort. Saklige og intelligente Storesøster leste side opp og side ned på nettet og lærte seg alt mulig om kreft. Det var hun som først kom over overlevelsesstatistikken og fortalte at Mammas kreft – spiserørskreft – bare har 10% overlevelsesrate. Plutselig tenker jeg at det kanskje ikke er så lurt å være saklig og lese masse på nett om dette akkurat nå. Hjelper det å vite om statistikken?

Det som er bra er:

  • Da hun ble lagt inn å sykehuset og fikk intravenøs næring og væske ble hun sterkere.
  • At svulsten sitter i spiserøret gjør at hun MÅ få rask behandling, hun kan ikke spise eller drikke – her duger det ikke med venteliste.
  • Mamma får fantastisk god behandling – hun har oppmerksomme, dyktige og hyggelige leger og sykepleiere rundt seg.
  • De har gjort alle mulige undersøkelser men har ikke funnet spredning!
  • Av alle merkelige ting, behandles hun på Sahlgrenska Universitetssykehus, her i Göteborg hvor jeg bor! Hun sogner hit etter at hun nylige flyttet på heltid til gården i Dalsland. Det betyr at jeg kan være med gjennom hele behandlingen.
  • Mamma er ved veldig godt mot selv, og er sikker på at hun skal klare det.

Bare noen få uker etter svulsten ble oppdaget fikk hun treffe 8 – åtte – spesialister og ble undersøkt enda grundigere og presentert med et behandlingsopplegg. Først en uke med cellegift, så to uker hvile. Deretter 4 uker med både cellegift og stråling. Etter det mener de at svulsten vil være svak nok til at den kan opereres bort.

Det er forferdelig – vi er alle i en slags sjokk. Men vi har ikke tid til å gruble, behandlingen skal settes igang umiddelbart.

Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal si – jeg kommer til å skrive litt om behandlingen og hvordan det går framover. I mellomtiden er det bare å ta en dag av gangen. Takk for alle gode tanker og  ord, vi trenger all støtte vi kan få akkurat nå.

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook17Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

35 tanker om “Mamma har kreft

  1. Irene Tostrup

    Sjokkbølgene har nådd lenger ut enn den indre familie, og vi i sirkelen utenfor sender varme tanker og heier så godt vi kan.

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Takk Irene – på en eller annen måte kjennes det som om vi er sterkere sammen – selv mot dette.

      Svar
  2. elisabeth helland

    Huff a meg….slettes ikke noe kjekt å lese….vet hvordan tankene surre…ens foreldre skal jo ikke rammes av slikt. Grip dagene og vær sterke sammen…. hilse masse fra oss

    Svar
  3. Eva Wiberg

    Ja,nå fikk jeg sjokk. vet hvordan det føles. Man blir liksom maktesløs,men sammen er vi sterke. Tenker masse på dere. Hilse Mamma.

    Svar
  4. marit elisebet totland

    Det gode kan skje. Fekk tilsvarande melding for over 4o år sidan. Far fekk kreft, uhelbredeleg. Han fekk god hjelp på Haukeland, operasjon osv. Han lever i dag. 87 år. Den gongen fekk legane eit lite sjokk då han kom tilbake på kontroll. Dei rekna ikkje med å sjå han igjen.

    Hald fast: det gode kan skje!

    Svar
  5. Jenny Gullquist

    Det är en chock man inte kan förstå förrän man själv varit där, men jag vet även av erfarenhet att man klarar mer än man tror, både som patient och anhörig. Chocken över din mor var hemsk även för oss utanför familjen, men tillsammans är vi statka! Ni finns i mina tankar och i mitt hjärta varje dag <3 Stor kram från Örebro

    Svar
  6. Frk. W

    Tufft och jobbigt när sådant händer.
    Skönt hon får hjälp här och att du får följa med och vara tillsammans med henne.
    Spara på de goda dagarna ♥
    Kram

    Svar
  7. Anne Helgesen

    Så godt at det svenske helsevesenet er så effektivt! Camilla er en tøffing, men vi går og tenker på henne stadig vekk både Lyder og jeg. Jeg ble så betatt av hennes nyeste forestilling. Jeg vil at hun skal bli fort, fort frisk og spille teater igjen!
    Takk, for en fin å åpenhjertig blogg forresten!
    Klemmer fra Anne (Kattas) Helgesen

    Svar
  8. Tove

    Tøft å få en sånn beskjed, fikk samme telefon fra min far for ca 10 år siden, han hadde kreft i tarmen <3 Fikk sjokk, og jeg trengte trøst, min far bor 70 mil unna, det var tøffe tider, men det gikk bra 🙂 Masse lykke til og varme tanker sendes deg og din mor <3

    Svar
  9. Liv Torhild Emberland

    Kjære deg Anna,- dette var ikke kjekk lesning…… Jeg forstår deg og dine tanker så altfor, altfor godt – av den grunn at jeg mistet min far i magekreft i -88, bare 53 år gammel. Jeg husker følelsene som rant igjennom meg da jeg fikk beskjeden om at han hadde kreft……., maktesløshet-men også kamplyst!!

    Jeg kan bare si til deg nå Anna, at du må være sterk……ta vare på din mor – være ved hennes side. DETTE SKAL GÅ BRA! Den troen må du ha vennen……

    klemmer fra meg <3

    Svar
  10. Sissel Olving

    Hørte nettopp det triste som har skjedd med Camilla, gjennom min bror og svigerinne, som kjenner familien godt. Tenker på Camilla og hennes nære og kjære i denne tiden. Ønsker og tror Camilla kjenner kraft og styrke i sitt indre, og kjenner håp og lar livskraften vinne. Varme tanker fra Sissel Olving.

    Svar
  11. AnnaTW Innleggsforfatter

    Tusen takk for alle gode ord og ønsker – vi henter kraft i at vi ikke er alene. Og så godt at jeg har fått høre om flere som har klart seg gjennom dette og overlevd!
    Enda en scan idag viser ingen spredning – de undersøkte hjernen denne gangen, og for hver gang de ikke finner noe mer puster vi lettet ut. Legene sier at Mamma kan bli helt frisk, og de gir henne toppbehandling fordi de tror det er mulig å behandle dette. Det er veldig oppmuntrende – for vi vet jo at leger ikke pleier å gi sånne beskjeder uten god grunn!

    Svar
  12. Fruken

    Alle mulige gode tanker ,Anna…skal skrive og be om noen tips av deg (ang.det psykiske aspektet som sniker seg på etter 24 år som profesjonell pasient;alder 20-44) senere.
    Men nå ønsker jeg deg best mulige dager for å være ved din mammas side – kjempegodt å «bidra»….med bare å være. Lykke til fremover! <3

    Svar
  13. Ann-Kristin

    Det var vond lesning.. Føler med dere! Vet at det ikke er lett når noen av ens nærmeste blir rammet av kreft.. Ønsker dere masse lykke til.. Sender masse gode tanker! <3 Styrkeklem til deg. <3

    Svar
  14. Ann-Magritt

    Kjære Anna, hils til Camilla! Dette var veldig leit synes jeg. Godt hun er en fighter, det trenger hun nå.
    Hilsen damen på Musidra-kontoret som fikk vannkoppene dine i 1981 ! Da var du ganske liten og utrolig søt! Klem

    Svar
  15. Helge Reistad

    Kjære Anna. Hils Camilla så mye fra Colette og meg. Vi synes begge det er forferdelig trist at hun har fått denne sykdommen, men det er samtidig kjempeflott at hun så raskt har fått en grundig behandling, diagnose og behandlingsopplegg. En venn av familien måtte vente nesten ett år før de satte i gang behandling, og ingen blir bedre av å stå i kø. Fint hun slipper det! Hils så mye fra oss til Camilla og til resten av familien. Vi tenker på dere, og vet at dere vil gjøre alt dere makter for å trøste, lindre og oppmuntre. Helge.

    Svar
  16. Frode

    Ja hva skal man si. Jeg følger bare bloggen din og har ikke kommentert før. Det er bare å håpe det beste og krysse fingrene, hvilket jeg gjør. Ønsker dere best mulig utgang av dette! Det er ikke så mye mer å si akkurat nå.

    Svar
  17. Ann-Cathrin Ramberg

    Kjære Anna. Kjære kjære Camilla.

    Tenker på dere hele tiden og forsøker å sende gode tanker over til Camilla. Hun er en svært nær og kjær venn. Hun har også en vilje av stål. Den trenger du nå, Camilla.

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Takk Ann-Cathrin 🙂 Gode tanker er en støtte nå – og stålviljen er 100% intakt! Alt godt til deg og dine.

      Svar
  18. Anniken

    Arrrgh, blir så sint når jeg hører om kreftens nye lumske angrep. Ønsker dere masse lykke til fremover. Så godt dere kan være sammen:) Kraftige heiarop fra meg

    Svar
  19. Grete Larsen

    Hei!
    Min mann 60 år fikk spiserørskreft i 2011, han fikk cellegift, ble operert ved Ulevål sykehus, fantastiske helsearbeidere han fikk hjelp av, fikk lekkasje i spiserøret etter operasjon, og ble veldig syk, lå i respiator i 2 uker, men i dag er han frisk, jobbet fulltid i ca. 6 måneder, stå på, dette greier dere, lykke til<3

    Svar
  20. Tilbaketråkk: Strålende mørke | diagnostisert

  21. Laila

    Håper det går fortsatt bra med behandlingen og helsen til mor..
    Min papa har nettopp fått samme diagnose og ja dette er så tøft selv når en jobber hver dag med pasienter alvorlige diagnoser og prognoser ..
    Men alt velter på huet når det er sine nære kjære ♡♡♡

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *