Pasientblogg 2.0

Hurra! Helseblogging blir lagt merke til, også i litterære kretser!!

Prosa er Norges største litteraturtidsskrift og utgis med 6 nummer årlig.

Diagnostisert.no ble omtalt i nyeste nummer av Tidsskriftet PROSA! Superbloggeren Ida Jackson, forfatteren av boka Sosiale Medier – hvordan ta over verden uten å gå ut av huset,  bryter nytt land i sjangeren og skriver et bokessay der hun sammenlikner fire ulike blogger innen helsefeltet. Innlegget heter Syk og Frisk blogging, og spørsmålet Ida tar utgangspunkt i er:

Hva kan de personlige bloggene lære oss om velferdsstaten? 

Ida diskuterer bloggesjangeren og sier blant annet «Bloggen er den ultimate demokratiske arenaen. Den gir en stemme til de stemmeløse, en trykkpresse og en aviskiosk til alle som ikke får leserbrevene sine på trykk i lokalavisen. Det låter vakkert, men ser ofte stygt og uprofesjonelt ut. Det er også noe av bloggsfærens vesen. For hver leseverdige, spennende blogg finner vi tre hundre uleselige.»

Hun presiserer at «Det at du har en erfaring, betyr ikke nødvendigvis at du har noe klokt å komme med. Samtidig er mange av dem som faktisk har kjent erfaringene på kroppen, verdt å lytte til.»

Ida har valgt ut fire blogger som hun analyserer, disse har ulike utgangspunkt: 1. liseliten.com shandler om psykisk sykdom, selvskading og møte med behandlingsaparatet. 2. Stine Machlar skriver om livet med CP og kampen for et selvstendig liv, den anonyme legen 3. Gulsnare  blogget fram til 2010 om legelivet fra innsiden. Om meg og 4. diagnostisert.no skriver Ida:

Anna har den minst selvsentrerte bloggen. Hun drar for å dekke Helsekonferansen som borgerjournalist og kritiserer utspill om ”late unge uføre”. Det kan gå lang tid mellom innleggene som handler om henne selv og hennes eget liv. Mens den engelskspråklige bloggen hennes handlet om ulike strategier for å bli smertefri, er den norskspråklige bloggen en pasientblogg versjon 2.0. Hun har gått fra å være en som dokumenterer erfaringene sine, til å bli en reell politisk aktør.

Wowsers – en ung ufør kroniker /pasientblogger som blir en reel politisk aktør!? Det høres nesten uvirkelig ut.

Det betyr ikke at bloggen hennes er upersonlig. Mellom blogginnlegget hennes om møtet med helseministeren og kritikken av samhandlingsreformen kommer teksten om hvor vidunderlig det var å finne riktig smertelege og ha en helt smertefri uke. Hun bruker også bloggen til å gå tilbake på ting hun mente før, og på å kritisere tekster hun har skrevet tidligere.

Ida trekker fram et av de viktigste og vanskeligste innleggene jeg har skrevet, der jeg tar et oppgjør med 17 års eksperimentering med alternativ medisin i Alternativt «FRISK»

Et av de beste innleggene handler om hvor kjipt det er å måtte innrømme at man tok feil. Mange av Annas tidligere tekster handler om kosthold og alternativ medisin og om behovet hennes for å bli frisk uten legenes hjelp. Men da hun ble syk igjen etter å ha gjort ”alt riktig”, måtte hun gå tilbake på det hun hadde skrevet om meditasjon og glutenfri mat. ”Det var ikke all min egeninnsats, positive tenkning, trening, kosthold og selvutvikling som ga utfallet. Legene hadde rett hele tiden. Jeg har en kronisk auto-immun sykdom. Den går ikke over.”

Og om jeg skulle vært i tvil (det er man jo såklart iblant) på om budskapet mitt når ut, kan jeg ta styrke i denne meget tydelige oppsummeringen av bloggprosjektet mitt:

Annas blogging går ut på å dokumentere det hun ser på som strukturelle hull i velferdsstaten. Sparetiltakene i helsevesenet rammer kronikerne hardest. Annas poeng er at når hun ikke får riktig behandling og oppfølging, må staten uansett betale for at hun og andre kronikere står utenfor arbeidslivet. Hun mener at staten ikke sparer penger, bare flytter utgifter fra en post til en annen.

Alt i alt utrolig spennende at helseblogging løftes opp på den litterære arena. Selv skriver jeg jo både blogg og bøker, og min motivasjon for å blogge har aldri vært egenterapi!

Jeg har opplevd hvordan helse- og trygdevesenet fungerer i praksis og hvordan det svikter for en stor gruppe mennesker. Jeg ser at disse feilene er systematiske og svært kostbare for samfunnet – samtidig som de volder unødvendig lidelse for titusenvis av mennesker som behøver hjelp. Det behøves endringer, og det behøves samarbeide. Jeg vil bidra med det jeg kan, og akkurat nå er det å skrive og holde foredrag. Kanskje det ikke er så rent lite, egentlig?

 

 

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook30Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

6 tanker om “Pasientblogg 2.0

  1. marit elisebet totland

    Du fortener plassen blant desse fire som er utvalde. Eg merka meg fort bloggen din då eg «kom på nett» i utvida form. Den vide horisonten din med spissa fokus er nyttig og viktig.

    Svar
  2. AnnaTW Innleggsforfatter

    Tusen takk Marit 🙂 Du vet jo selv hvordan det er å skape sin egen blogg, det er mye prøving og feiling, tankearbeid og tekstutvikling. Og for oss som blander politisk engasjement og egen helseerfaring er det mange fordommer som kan fungere som en effektiv sensur. Da er det spesielt hyggelig å få feedback på at det nytter!

    PS: Digger bloggnavnet ditt «Ut av Uføret» – det er målet mitt også 😀

    Svar
  3. Ove Heradstveit

    Supert! Det har lenge vært lite åpenhet i forhold til hjelpeapparatet og hva man trenger som pasient, og er et stort behov for å få fram brukerstemmen – midt i et helsevesen som stadig skal effektiviseres, uten at det alltid skjer ved å øke kvaliteten på tjenestene! En god og viktig blogg!

    Svar
  4. Tilbaketråkk: Det personlige er politisk! | diagnostisert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *