Dårlige nyheter

Glasskunst på Sahlgrenska - kunne ikke se navnet på kunstneren

Dagen etter D-dagen – jeg sitter på Mammas rom på Sahlgrenska, kirurgisk vårdavdeling. Jeg er lei meg for at jeg ikke har kunnet skrive tidligere, men vi tok et familieråd rundt sykesengen på postoperativ avdeling i går, og besluttet å vente med å dele nyheter før vi hadde fått utfyllende informasjon fra kirurgene.

Vi fikk en sjokkbeskjed rundt klokken 15.00 i går. Operasjonen ble avbrutt, da kirurgene oppdaget spredning av kreft til den høyre lungen under inngrepet.

De hadde oppdaget væske i lungesekken på forhånd, som de var bekymret for. Det var derfor de begynte inngrepet med en kikkehullsoperasjon, for å undersøke mer før de begynte den store operasjonen. Der så alt bra ut, så de fortsatte, ved å gjøre et innsnitt mellom ribbeina på høyre side, de flyttet et ribbein til side for å komme til magesekken. Da de skulle legge lungen forsiktig til side for å komme til spiserøret, oppdaget de en ru flekk nederst på lungelappen. De sendte celleprøve til laboratoriet, som påviste voksende kreftceller.

Kreften er i et mer avansert stadie enn de trodde.

Sammen med lederen på kirurgisk avdeling tok de avgjørelsen å ikke gjennomføre det planlagte inngrepet, fordi de anser kreften som «obotlig» / ikke kurerbar. Det eneste de kan tilby er lindrende behandling.

Dette er forferdelig tragiske nyheter. Vi var alle fullstendig knust i går ettermiddag.

I går kveld og i dag har Kjell og jeg vært hos Mamma hele tiden, hun er nå flyttet fra postoperativ avdeling til kirurgisk vårdavdeling (avdeling 136) og i dag har vi hatt en lang samtale med kirurgen. Samtalen med henne var god, alvorlig men samtidig oppløftende for oss alle. Det er godt å få vite alle fakta – og hennes profesjonelle vurdering, som en av de mest erfarne kirurgene her ved sykehuset.

Kirurgen fortalte at den planlagte operasjonen er det største kirurgiske inngrepet de gjennomfører ved Sahlgrenska Universitetssykehus, med mange risikomomenter og mulige komplikasjoner. De skulle skåret opp både bukhulen, brystkassen og halsen, og byttet ut ca 12 centimeter av spiserør og magesekk med deler av tykktarmen. Det er en lang og vanskelig rekonvalesens etterpå. Når kreften viste seg å ha spredd seg videre, ville det rett og slett vært feil å gjennomføre inngrepet. Kirurgen  forklarte at uansett om de opererte bort det de fant, ville de påføre Mammas kropp veldig stor belastning, og allikevel ville de hele tiden ligge «ett skritt bak» kreften. Når den har spredd seg til lungen er det stor risiko for at den også vil dukke opp andre steder.

Hun holdt Mamma i hånden og fortalte akkurat hva de hadde gjort, hvor skuffede de var da de oppdaget spredningen, og hvordan de vil hjelpe henne videre nå. Det handler først og fremst om symptomlindring, smertelindring og å forsøke å gi henne best mulig livskvalitet. Vi spurte om hva slags tid det kan være snakk om, men det kan de ikke si.

Akkurat nå er dette alt vi vet. Det kan hende det er aktuelt med mer cellegift eller stråling, da med målet å bremse spredningen og forsinke sykdomsutviklingen. Dette får vi vite i løpet av de nærmeste dagene, når operasjonssårene har grodd og onkologene har diskutert situasjonen.

Vi har grått i bøtter og spann, det kom som et sjokk for alle. Samtidig tok det ikke lang tid før Mamma hadde fått kampvilje igjen. Allerede noen timer etter inngrepet, oppdaget hun at hun kunne bruke den rare «PEP» plastikk-pipen de vil hun skal trene lungekapasiteten med – som musikkinstrument. Hun ligger nå i senga og spiller «du gamla, du fria» på den og får fysioterapeuten og sykepleierne til å le. Som vanlig er Mammas rom fylt av latter, blomster og gode hjelpere.

Vi planlegger å feire julen hjemme i Dalsland, Mamma og Kjell med barn og barnebarn.

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook93Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

25 tanker om “Dårlige nyheter

  1. Liv Torhild Emberland

    Dette var et sjokk…..og det må selvsagt være et stort sjokk for dere som sitter midt oppi det. Jeg gråter for dere her jeg sitter nå, jeg har så vondt av dere alle! Fordi jeg har fulgt min pappa på denne ferden for flere år tilbake vet jeg bare hvor tøft det er….. Jeg må si du må ha en utrolig sterk mamma Anna, hun høres så munter ut 😉 selv i denne vanskelige situasjonen får hun andre til å le……
    Kjære dere alle, de varmeste tanker er med dere i kampen. Ikke gi opp!! Kjemp hardt!
    Stor varm klem fra meg.

    Svar
    1. Birgitte Grimstad

      Hei alle. Utrolig triste nyheter. Sjokkartet. Sender allemulige varme tanker til dere alle. Ha en god Jul sammen og alle gode ønsker for det nye år.
      Stor klem fra Birgitte

      Svar
  2. Helge Reistad

    Veldig leit å høre at Camillas kreft har spredd seg, Anna.
    Jeg har ett familemedlem og flere gode venner med fremskreden kreft nå, og det er forferdelig tungt for alle involverte. Det er ikke så mye å si annet enn at jeg tenker på dere, og håper dere kan gi hverandre styrke og støtte. Orker Camilla å lese mail/FB skal jeg skrive direkte til henne, men send henne en varm hilsen fra meg, uansett. Og dersom det hjelper så fortell alle at jeg tenker på dere i sorgen. Også i livets sluttfase kan det ligge mye varme og godt humør, og kjenner jeg Camilla rett vil «tvisynet» og galgenhumoren ligge like under huden, og piple fram av og til. Hils.

    Svar
  3. Lasse Åkerlund

    Jag sitter i soffan o blir så ledsen att jag inte vet vad jag ska skriva.
    En varm kram från mig till en varm människa.
    Tänker!
    Lasse

    Svar
  4. Camilla Tostrup Lyngar

    Kjære Anna, Rebecca, Simon og Kjell, dette var uvirkelige og veldig leie nyheter. Håper og tror dere finner styrke i hverandre, og sender alle mulige gode tanker til dere og Store-Camilla, fra Lille-C..

    Svar
  5. Ann-Magritt

    Kjære Anna, Rebecca og Camilla, dette er så trist.
    Jeg er sikker på at Camillas pågangsmot og teperament gir henne styrke i den vonde tiden som kommer, og gir henne mulighet for å eldes med stil. Ta vare på dagene, det kan tross alt bli en fin tid.
    Vi står i det samme her. Vi holder hverandre i hånden, ser på hverandre og sier: Var det alt? Er det nå? Vi som akkurat var så fremadstormende og sterke, er dette oss? Stor klem til dere, hils sterke, varme, illsinte og driftige camilla fra meg.
    Ann-Magritt

    Svar
  6. Ingela Gånedahl

    Vi är ju många som har väntat på Camillas operation och att hon, precis som hon själv har sagt, trott och hoppats att hon skulle bli återställd. Hon har en sån livskraft att det har varit en fröjd att se. Nu vet vi att hennes sjukdom inte är botbar och det var ett riktigt slag för oss alla. Det ger perspektiv på andra små bekymmer som jag just hade. Jag tänker på och känner med er alla i familjen och med Camilla. Mycket kärlek till er alla! kramar från Ingela

    Svar
  7. Hilde Østby

    Jeg gråter for deg og dere, Anna. Dette er forferdelig. Jeg håper det blir så bra som mulig nå, for dere, at kjærlighet og varme og latter og alt godt gjør det vonde lettere å bære! Store klemmer fra Oslo, Reidar og Hilde

    Svar
  8. Eva Wiberg

    Hei til kjære Camilla,Anna,Rebecca og Kjell.Det var da som bare….Har gått her og tenkt på dere i lange tider og har håpet at det gikk bra. Leit å høre dette. Det er jo typisk Camilla og ikke gi opp. Der har vi noe felles. Er du nede,så er det bare en vei og det er opp… så lenge det varer til vi får andre beskjeder. Synes jeg hører henne spille så det runger. Måtte le og ser henne for meg. Er vi en Amble,så er vi en Amble. Det har vi felles.Lykke til videre og mange gode tanker fra Mandal.

    Svar
  9. Nils og Hæge Graudo

    Kjære Anna,
    Dette var så usigelig trist å lese!
    Vi hadde jo håpet at operasjonen, selv om den var stor og vanskelig, ville gi Camilla et bedre liv. Det siste halve året må ha vært vondt for henne og for dere alle som har sett henne lide!
    Midt i den vanskelige situasjonen viser hun et utrolig gå-på-humør.
    Vi håper at hennes styrke, god smertelindring og omtanke fra familie og venner vil gi en livskvalitet som gjør sykdommen lettere å bære.
    Varme tanker til dere alle fra
    Nils og Hæge

    Svar
  10. Ann-Cathrin Ramberg

    Kjære dere alle sammen.
    Dette var det helt forferdelig å høre, Camilla kjære vennen min – jeg gråter og gråter, men det hjelper jo ikke deg. Det eneste jeg håper nå for dere alle er at dere klarer å ta vare på hverandre.

    Ann-Cathrin

    Svar
  11. Daniela

    May God give you strength my angel! Love you .. You and your family will be forever unforgettable for me! Force and faith always! face it smiling as always .. ღ

    Svar
  12. Kari Borgen

    Kjære Camilla, jeg er så lei meg. Etter så mye strev og kamp skulle du ikke fått en sånn, vond beskjed. Heldigvis at dere står hverandre så nær og kan ha gode samtaler og muntre stunder sammen fremover. Rett som det er går det noen varme tanker herfra til deg. Jeg ønsker deg og dine en fin jul i Dalsland! Klem fra Kari

    Svar
  13. Tine

    Kjære Anna. Det er så trist, men når vi håper , og ikke gir opp, så gir det styrke til mamma, og det er bra. Ja, mamma har kampvilje og hun har ro i sjelen. Det var i alle fall mitt intrykk etter samtalene vår. Vi er mange som ber for henne, og vi er mange som bryr oss. Vi må tro at vi får beholde henne noen år. Kreftspesialistene har så mye rart å tilby som kanskje kan hjelpe. Gud velsigne dere alle. Vi heier på mamma.

    Svar
  14. Anette Kn. Strømnes

    Vondt å lese, men samtidig fortrøstningsfullt. Din mamma er i de beste hender og later til å ha en styrke og en livsvilje som kan gi henne gode tider framover, tross alt. Og hun er omgitt av de som elsker henne.

    Jeg føler sånn med dere. Hold om hverandre <3

    Svar
  15. Karen Høie

    Vi har tenkt på Camilla i hele høst, snakket om henne. Hun har alltid vært sterk, også i motgang. Humoren, glimtet i øyet, latteren, alle de rare skikkelsene hun har skapt! Og nå spiller hun Du gamla, du fria… Livet er likevel så skjørt. Vi tenker på dere, på dere alle sammen. Og vi håper.

    Karen og Svein

    Svar
  16. AnnaTW Innleggsforfatter

    Kjære venner, tusen tusen takk for alle tanker, gode ord og klemmer. Jeg klarer ikke svare hver enkelt, men vit at vi alle setter umåtelig stor pris på støtten. Mamma leser alle facebookhilsener, kommentarer og sms, og er veldig glad for dem. Hun sier det føles styrkende, men hun klarer ikke svare på så mye.
    Jeg er fortsatt i en merkelig sjokkboble, men har vært hos Mamma på sykehuset hver dag.
    Det er jo dessverre et veldig stort inngrep de gjorde, selv om de IKKE skar bort svulsten i spiserøret har hun 4 operasjonssår i buk og brystkasse. 3 små for kikkehullsoperasjonen, og et stort, ca 20 cm langt fra rygg til brystben på høyre side.
    Da jeg skrev at vi skal feire jul hjemme i Dalsland, var det kanskje litt optimistisk.

    Legene planlegger at hun skal flyttes til lokalsykehuset i Trollhättan denne uka, men det er litt usikkert om hun kommer hjem til jul. Hun er oppe og går små turer, og har jevnlig besøk av fysioterapeut. I går varierte vi korridorturen med litt ballettøvelser på veien gjennom korridoren. En liten pas-de-deux med intravenøs-stativet som hun kaller Fido, (fordi det følger henne som en hund i bånd) fikk latteren til å sitte løst!! Og i går ble hun endelig koblet fra drenpumpa i operasjonssåret og epiduralbedøvelsen i brystryggen.

    Vi har samtidig begynt å planlegge framtidig behandlingsforløp. Selv om kirurgene ikke kan operere, og kreften er ukurerbar, kan den jo bremses og utvikle seg langsomt. På den måten håper vi hun kan få god livskvalitet – kanskje i flere år framover? Får håp av «mirakel-historiene» – samtidig som det ikke er noe poeng i å forsøke å glatte over eller fornekte realitetene. Ja, sånn går no dagan…

    En god venninde fortalte meg at kreft er «väntans sjukdom» – og det er vel sånn det ofte kjennes. Vente på prøvesvar, vente på nyheter, vente på nye behandlere eller avgjørelser. En dag av gangen. Akkurat nå er jeg bare glad for at jeg får ha mye kvalitetstid med Mamma, og snart kommer Simon hjem fra Volda – han har klart eksamen!!

    Svar
    1. David Worsley

      Dere har hatt mange vonde og gode dager sammen den siste tiden – ta godt vare på hverandre, nyt hver dag som kommer! xxxxx

      Svar
  17. Karen Høie

    Väntans sjukdom. Ja – men som du sier, det kan bli mange år, og forhåpentlig gode år. Det er det vi håper på nå. Håper inderlig Camilla kommer hjem til jul – men det er klart, er hun tryggest på sykehuset, får dere feire julen der. Det viktige er jo at dere er sammen. Stor klem!

    Svar
  18. Marion H. K

    Hei, Anna!
    Så utrolig trist å høre :-(!
    Ønsker dere all styrke og gode tanker sendes dere i denne tøffe tiden!
    Klem Marion

    Svar
  19. Tilbaketråkk: Til Mammas venner | diagnostisert

  20. Karen Høie

    Kjære Anna, kjære alle sammen! Hvordan går det med Camilla nå? Knut fortalte at hun er kommet hjem… betyr det gode nyheter? Klem fra Karen

    Svar
  21. jackson

    I am not certain where you’re getting your info, however great topic. I must spend a while finding out much more or working out more. Thank you for excellent information I was looking for this info for my mission.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *