Om kosthold og kronisk sykdom

Se, en ananas!! Den er god i smoothie og som snacks 🙂

Jeg er en av de heldige som har hatt veldig god effekt av kostholdsomlegging. Jeg blir ikke helt frisk, men med glutenfri middelhavsinspirert mat er jeg mye mindre syk enn jeg var på det verste – og jeg kan bruke mye mindre og mindre sterke medisiner.

Det er ingen hemmelighet at kosthold har vært veldig viktig for meg i å mestre leddgikten min.  Jeg skrev om det i boka Kronisk og prater om det til alle som er interessert. Etter å ha blitt forespeilet et liv på cellegift og kortison, med gradvis utbytting av ødelagte ledd, var gleden enorm da leddgikten faktisk responderte på denne kostholdomleggingen.

Så det er bakgrunnen til at jeg poserer med en ananas i VG+ i går!

«La din mat være din medisin og din medisin være din mat» sa Hippokrates, legevitenskapens far, en gang for sånn ca 2400 år sia.

Det virker så logisk, ikkesant, at det man spiser påvirker helsa?

Allikevel opplever jeg at det er utrolig liten fokus på kosthold og egne initiativ for folk som lever med kronisk sykdom – i forhold til hvor mye fokus det er på piller, sprøyter og operasjoner. 

Da jeg lette etter et kosthold som kunne hjelpe meg med leddgikten ble jeg overlesset av gode og mindre gode råd fra alle hold og kanter. Det kjentes som å begi seg ut i en jungel uten kart eller kompass, uansett hvilken vei jeg valgte var det vanskelige valg og uklare begrunnelser. Jeg hørte om folk som hadde kurert blodkreft med vegankost, leddgikt var da bare en «piece of cake»!!? Man måtte «omstille kroppen» ved å faste – jeg spiste ingenting men var fortsatt like syk etterpå, spise tangtilskudd fra en spesiell og skjelden sort japans sjøalge, bare drikke lunkent vann, bare steinaldermat, eller bare økologisk og basedannende mat…

Ja. Det sier seg selv at man kan bli helt sprø mens man leter etter sin mirakelkur – eller sin «gyldne nøkkel til friskhet». Til slutt sitter du i sofaen med pizza og sjokolade og er DRITLEI av alle «gode råd» om kosthold du bare MÅ prøve. Jeg prøvde ALT og ingenting fungerte, til slutt hadde jeg bare en generell følelse av å være mislykka. Som ikke klarte å kurere min egen leddgikt liksom… Men så slo jeg ut på den allergitesten mot gluten. Og leste en svært saklig artikkel om hvordan gluten og melkeintoleranse kunne provosere auto-immune sykdommer.

Det handlet ikke om noen mirakelkur, men et hverdagskosthold som kunne hjelpe meg å redusere symptomer.

Forskning på mat og kronisk sykdom er ikke spesielt prestisjefullt. Det er ikke så lønnsomme patenter på sunt kosthold. Det betyr at den enkelte pasient i stor grad er overgitt til seg selv og en svært tvilsom informasjonsinnsamling på internett og via tilfeldige bekjente. Kanskje man orker å prøve 5-10 ulike kostholdsomlegginger, men hvis ingen av dem gir ønsket effekt er det stor risk for at man slutter å prøve.

Tenk om vi kunne støttet bedre opp om kosthold som del av behandling ved kronisk eller langvarig sykdom? Hvordan kan vi få det til, rent praktisk??

 

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook269Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

3 tanker om “Om kosthold og kronisk sykdom

  1. Hege Slåttum

    Flott at du tar opp temaet, Anna! Jeg har tenkt det samme som deg. Hvorfor blir ikke kostholdsomlegging, eller kanskje enda bredere: livsstilsomlegging, langt mer vekt på som både behandlende og forebyggende tiltak ved kroniske sykdommer? Er det for tidkrevende for fastleger og spesialister å hjelpe pasientene med dette? Forventer pasientene «passive» løsninger med medisiner? Ikke vet jeg. Det er uansett klart at hva vi putter i oss påvirker organismen, enten vi er syke eller ikke.

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Nettopp Hege, nøkkelen ligger jo i livstilsomlegging, og SAMARBEIDE mellom pasient og behandler – ikke ensidig mating med medisiner. Det er i hverdagen at endringene må til, og det er SÅ MANGE ulike små endringer som kan bidra til å minske symptomene og derved lindre helhetsbelastningen av å leve med langvarig sykdom. Jeg opplever det som det ikke finnes rom for det egne initiativet i møte med helsevesenet, men tror også vi som pasienter – spesielt når vi er nedbrutt av lang tids sykdom – har lett for å bli late. «Gi meg en pille som fikser dette!» Langtidsendringer er veldig krevende, og når de ikke er svært godt begrunnet med forskning og frontet av medisinske eksperter er det lett å la være å prøve…

      Svar
  2. Bente

    Flott innlegg.
    Jeg har Ms. Og da jeg ble syk for sytten år siden,snakket ingen om mat eller trening. De snakket om medisiner. Idag bruker jeg ingen medisiner. Og er friskere enn jeg var da jeg ble syk. Jeg er spiser sunt. Mye frukt og grønt og fisk. Og er flink til å bruke kroppen.
    Jeg tenker at grunnen til at legene snakker lite om dette er medisinindustrien som tjener grovt på at andre er syke.
    🙂 Ok..ble ivrig,nå.
    Takk for viktig innlegg.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *