Elefanten i venterommet

Vanskelig å overse - men vi forsøker fortsatt! Muskel- og skjelettlidelser er elefanten i rommet for norsk helsevesen

Hvis vi ikke prater om den – forsvinner den da? Muskel- og skjelettlidelser står for 40% av sykefraværet i Norge og koster samfunnet 70 mrd årlig, men er allikevel ikke nevnt med mer enn noen ord i de store helsestrategiene og reformene de siste årene. Er muskel- og skjelettlidelser elefanten i venterommet for norsk helsevesen?

På 5 år har kostnadene for muskel- skjelettlidelser blitt fordoblet, de står nå for 40% av alle sykepenger og 32% av alle uføretrygdytelser – minst 70 mrd kroner i året er regningen for samfunnet. Av dette er hele 41 mrd knyttet til trygdeytelser, bare 14 mrd er utgifter i helsetjenester, deriblant medisiner, poliklinisk behandling og sykehusinnleggelser. Til tross for de store kostnadene finnes det fortsatt ingen overordnet strategi eller handlingsplan for behandling, og feltet får stadig mindre forskningsmidler.

Idag ble de nye og ganske sjokkerende tallene for muskel- skjelettlidelser (MSL) lagt fram på en pressekonferanse holdt av foreningen Muskel- og skjelett Tiåret i Norge (MST). Jeg deltok som helseblogger og fikk høre hele presentasjonen, rapporten i sin helhet kan leses her.

Samtidig som kostnadene til muskel og skjelettlidelser er fordoblet fra 2004 til 2009, har forskningsmidlene sunket, fra 6% til 4,5% av totale forskningsmidler innen helsefeltet. Til sammenlikning får forskning på kreft, hjerte-kar og psykiatri 10-20 % av forskningsmidlene hver.

Fortsatt kan vi konkludere at plager i muskel- og skjelettsystemet er det som «plager flest og får minst» og i enda sterkere grad enn tidligere «koster mest».

Iblant lurer jeg på hvem det egentlig er som styrer i Helse-Norge. Er det så oppstykket, overstyrt og tilfeldig som det virker? Hvorfor er det ingen som ser helheten og tar grep her? Jeg vet at det ikke finnes enkle løsninger, men samtidig virker det som om MSL er den store elefanten i venterommet i norsk helsevesen. Den såkalte «behandlingsløyfen» for MSL pasienter fungerer ikke, det tar årevis bare å få stilt riktig diagnose, og mens vi venter på behandling havner pasientene utenfor arbeidslivet og blir «kronifisert».

Jeg husker selv hvordan det var som 22 åring med knust og feiloperert rygg – det tok 6 måneder bare å få komme til en ny spesialist – en som ikke kunne hjelpe, men sendte meg tilbake til fastlegen som måtte sende ny henvisning. Deretter nye 6 måneder før prosessen ble gjentatt. Når jeg endelig kom til en nevrokirurg som kunne utrede skaden på nytt og forsto årsaken til at jeg ikke ble bedre, hadde jeg levd i 5 år med invalidiserende smerter. Og det var egentlig ingen mystisk skade jeg hadde, en enkel trafikkulykke som førte til sammenknuste ryggvirvler og skiver. Når jeg endelig – etter 7 år, fikk riktig operasjon, fikk jeg også livet tilbake. Trist at det tok så lang tid.

«Til tross for at MUSSP er landets klart største og dyreste helseproblem, er sykdomsgruppen nesten ikke nevnt i nye offentlige utredninger og plandokumenter, som Nasjonal helseplan, Samhandlingsreformen eller Sykefraværsprogrammet. Hverken helsemyndighetene eller de sentrale arbeidslivaktørene har noen spesifikk handlingsplan for å møte de store utfordringene som er knyttet til muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager i Norge. «

– sakset fra pressemeldingen som kan leses her

Er det rart man lurer på om noen egentlig har kontroll på helsemilliardene? Eller at man etterspør at de ansvarlige her trekker paraleller fra manglende forskning og behandling på lidelsene som rammer flest og koster mest til utgiftene for det såkalte «trygdetoget»?

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook120Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

3 tanker om “Elefanten i venterommet

  1. Bente Christin Ovesen

    Er så enig, etter en misslykket kneoperasjon er det ingen som vet hva som kan gjøres, blir sendt fra lege til lege, sykehus til sykehus, med 5-6 måneders ventetid mellom hver gang. Nå har det gått 5 år, og har ventet 4 måneder på det siste sykehuset, og må sikkert vente 2 måneder til. Ganske håpløst, er det noe rart at folk blir deprimerte .
    Flott at noen tar opp dette 🙂

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Huff Bente, din opplevelseer dessverre ikke uvanlig, og samtidig så utrolig unødvendig!! Iblant så lurer jeg på hvor mye ressurser som brukes på å bare sende pasienter rundt i ring på den måten du beskriver. Hadde det ikke lønnet seg å legge deg inn på en avdeling der de hadde ekspertise, så undersøkelser og avgjørelser kunne bli tatt på en uke, istedet for å strekke det ut over mange år, hvor både din livskvalitet og funksjonsevne er vesentlig redusert??

      Svar
  2. Tilbaketråkk: Helsekonferanse og Pasientmakt | diagnostisert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *