Har NAV-reformen feilet?

Nav reformenLandets største forvaltningsreform noensinne blir grundig evaluert – og foreløpig er resultatene langt fra oppløftende. På forsiden av Aftenposten kan vi i dag lese at «NAV reformen har gitt null effekt».

NAV-Reformen innebar at Trygdeetaten, Aetat og Sosialetaten ble slått sammen.

Det var Bondevik II regjeringen som la fram forslaget om reformen i 2005, i samsvar med anbefalinger i utredningen «En ny arbeids- og velferdsforvaltning» . Forslaget fikk bred tilslutning i Stortinget, og 1. juli 2006 ble NAV offisielt etablert. Reformen ble raskt – alt for raskt mener mange – presset igjennom systemet og iverksatt under Stoltenberg II regjeringen.

NAV-reformens mål var:

  • Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad
  • Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov
  • En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Selve reformen har vært en kostbar prosess, i statsbudsjettet for 2009 kan vi lese at

«Samlet sett har det blitt bevilget om lag 4 500 millioner kroner for årene 2006-2009 til gjennomføringen av NAV-reformen.»

Og selv om det samme budsjettet gir 100 millioner kroner i ekstrabevilgning til NAV for å få kortere saksbehandlingstid, er det lite som tyder på at disse eller de andre millionene har hjulpet nevneverdig.

«Foreløpige resultater fra effektevalueringen viser ingen tegn til at målsetningen om å få flere i arbeid og færre på stønad er nådd» skriver forskerne ved Frischsenteret som del av den pågående evalueringen. Tallene så langt er nedslående, 10% færre kom ut av NAV systemet og tilbake i jobb i 2009 sammenliknet med i 2006.

I Forskningsrådets evaluering (siste rapport ble publisert i 2011) kan vi lese at heller ikke de ansatte opplever noen kvalitetsforbedring etter reformen:

«bare 26 % av medarbeiderne i NAV-kontorene var enige i at forvaltningsenhetene hadde frigjort tid til veiledning og oppfølging av brukerne; 49 % var uenige.»

Både ansatte og brukere av NAV har fått hard medfart i reformen. Nye system og ordninger måtte planlegges og iverksettes samtidig som hele gigant-fusjonen ble gjennomført. Reformen gjorde at all kompetansen i de tre ulike etatene ble utdatert. Generalist-modellen som ble implementert medførte at saksbehandlerne skulle kunne litt om alt og fungere i alle ulike saker. Kunne de mye om tilrettelegging av arbeidsplass ved fysiske handicap, skulle de nå også forstå dagpengeordningen, sosialstønad- og pensjonsreglene. 

Fra brukerperspektiv:

For brukernes del har det vært en kaotisk periode, og svært mange langtidssyke har rett og slett falt mellom stolene. Alle nordmenn er på ett eller annet tidspunkt NAV-brukere, og der vi før var oppdelt under arbeidskontor, trygdekontor, sosialkontor, er nå alderspensjonister, sosialklienter, småbarnsforeldre, kortidssyke, langtidssyke og skoleskulkende ungdom under samme system og i samme bås. Ikke rart at det bli mye blanding av begreper, noe som visse politikere og forbilder utnytter for å hente billige poeng, ved å blande sammen sterkt funksjonshemmede og unge som hopper av skolegangen under det fine nyordet «NAVere«.

Jeg var selv på Attføringstiltak etter å ha knust deler av ryggen i en bussulykke da reformen ble innført, og der jeg tidligere hadde fått hjelp, veiledning og regelmessige samtaler med en saksbehandler på Arbeidskontoret ble jeg nå hengende i løse lufta i den kristiske perioden da jeg skulle forsøke å komme tilbake i jobb. Ingen kunne svare på noen spørsmål, hver gang jeg kontaktet NAV hadde jeg fått ny saksbehandler, ingen kunne gi råd eller en gang vite hva jeg hadde lov eller ikke lov til å gjøre. «Kan jeg ta dette kurset, hvis jeg betaler det selv?» – ikke noe svar. «Kan jeg prøve å jobbe så mye jeg klarer?» – ikke noe svar.

At jeg nå er i full jobb har NAV ingen ære for, jeg har rehabilitert meg selv, gått kurs på eget initiativ og med egne sparepenger, startet eget firma og tar all risiko ved funksjonsnedsettelsen min selv. Det trygge sikkerhetsnettet jeg opplevde at tok meg i mot da jeg ble sterkt funksjonshemmet etter ulykken i 1996 har blitt svært mye svakere iløpet av de siste årene. Kanskje er dette en nødvendig utvikling, et resultat av at vi har ikke råd til å tilby så trygge velferdsordninger lenger? Det kan godt hende.

Generelt har jeg inntrykk av av det brukes stadig mer penger på omorganisering, rapportering og annet byråkrati, mens det blir stadig vanskeligere å få hjelp.

Kanskje det er på tide  å skrote noen reformer, si opp en haug med byråkrater og innføre borgerlønn?

Eller hva synes du?

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook486Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

6 tanker om “Har NAV-reformen feilet?

  1. Arne Boland

    Det var en politisk reform, ingen må beskylde de som tidligere arbeidet på hhv. sosial, trygde og aetat for at de ønsket denne reformen. De ble vel knapt spurt? Nei reformen ble bygget på hypoteser om at saker ble sendt fra kontor til kontor for utredning; med èn dør og «generalisten» skulle saksgang gå hurtig, samt at «kontroll» skulle ivaretas? Troen på at evt. «snytere» skulle gå i kontrollfella? Denne reformen ble bygget på diverse hypoteser som har vist seg å være skivebom! Dessverre må vi sikkert leve med denne bommen i all overskuelig fremtid, politikere er ikke på Nav – de fleste sitter på tinget og tenker mest på sitt eget ve og vel…

    Svar
  2. tanteMy

    Det stemmer at veldig mange som jobbet i de gamle etatene var mot reformen. Men det betyr ikke at det ikke var ting å ta tak i der.

    Jeg jobbet for Trygdeeaten en kort stund rett før reformen, og jeg ble sjokkert. Det ligger så mange underlige fordommer mot folketrygdens medlemmer og stivbeint byråkratisk tenkning allerede i de systemene. Men dette ble det ikke tatt tak i da NAV ble opprettet. Dermed ble et håpløst system bygget på et råttent fundament. ( Eller tre fundamenter der jeg bare kan uttale meg om trygdeetaten og litt om aetat. )

    Jeg tenker på to grunner til at det ikke blir gjort noe med dette systemet:
    Det er så stort og håpløst at ikke noe politisk parti tør å røre det av frykt for å brekke ryggen på det.
    Mange av oss som klager over systemet og har sett det innenfra, er gjerne selv i behov av de mer omfattende tjenestene, og er da for mange per definisjon ikke troverdige.

    Svar
  3. Mormor

    JA! kort og godt.
    Fint at du fant veien tilbake til arbeidslivet. Synd at du ikke fikk «følgesvenner» underveis.

    Svar
  4. Tilbaketråkk: Helsevalget 2013 | diagnostisert

  5. Grete Antona Nilsen

    Hei!
    Takk for et veldig bra blogginnlegg!
    Som leder for Borgerlønn BIEN Norge er jeg helt enig i at man kan forenkle NAV og tilby borgerlønn til mange brukere. I dag er systemet veldig tungrodd og det krever mye energi å søke gjennom hva du har rettigheter til.
    Med en borgerlønnreform ville alle få de basale behovene ivaretatt, man kunne jobbe når og hvor mye man faktisk er istand til, uten avkorting på borgerlønnen. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter.
    Det handler om å gi mennesker et verdig liv!

    NAV kunne da bruke sin kompetanse til å hjelpe de som har spesielle behov og som trenger hjelp utover en økonomisk trygghet i bånn. I dag bruker de mye tid på å flytte papirer og masse tid på å kontrollere deg. Stigmatiseringen er stor.

    Takk for at du bringer ideen om borgerlønn på banen. Vi støtter deg fult og helt i dette!:-)

    Mvh
    Grete Antona Nilsen

    Svar
  6. Thor Harald Johansen

    Borgerlønn burde diskuteres mer i media. Det er uverdig å gå med lua i hånden til NAV, be om hjelp, og så måtte blotte hele privatlivet sitt til staten for å få den hjelpen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *