Helsevalget 2013

ny helsepolitikk

Bilde fra Helsetjenestaksjonens punktmarkering utenfor Stortinget på lørdag.

Helsepolitikk har vært høyt på agendaen under valgkampen før Stortingsvalget, jeg har fulgt med aktivt på sidelinja og skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til  delta mer aktivt! Men iblant så blir ikke livet helt som planlagt… mer om det i et senere innlegg.

Selv om alle partiene prater ivrig om helsepolitikk, har temaene som taes opp til debatt vært veldig begrenset – stort sett koker det ned til «privatisering eller ikke-privatisering?» når det er så mange andre temaer som burde vært med i diskusjonen!! Jeg må innrømme at jeg er svært begeistret for Bent Høie, og tror han kan bli en fantastisk helseminister, men hele privatiseringsagendaen som Høyre står for er jeg svært usikker på.

Jeg har latt meg inspirere av Helsetjenesteaksjonen. Deres Varslerbrev til det norske folk gir et realistisk og skarpt bilde av hva som foregår på innsiden av sykehusene våre etter forrige store gigantreform:

I dag er sykehjem, sykehus og hjemmesykepleien pålagt å drives som helsefabrikker. De skal tjene penger på pasientene. Dette ble særlig tydelig for sykehusene da de ble omgjort til foretak i 2001, og for kommunene etter samhandlingsreformen i 2011. Nå omtales faktisk du som står i helsekø eller skal behandles, som «ordrereserve» og «biomasse» i systemene våre. Behandling heter «produksjon».

Det er mye som kan bli bedre i det norske helsevesenet – men jeg har vanskelig for å tro at løsningen er å sette penger i sentrum.

Jeg fastholder at vi har et fantastisk godt akutt-helsevesen i Norge. Men faktum er at kroniske sykdommer er vår tids epidemier, og stikk i strid med hva mange friske folk tror er det ikke slik at du automatisk får behandling og rehabilitering hvis du blir alvorlig skadet i en ulykke, eller rammet av langvarig sykdom i Norge i dag. Har du flaks er det noen som kjemper for deg, og sørger for at du får god hjelp og oppfølgning, men hvis ikke risikerer du å måtte navigere helsejungelen alene. Med dagens finansieringssystem havner kronikere langt ned på alle prioriteringslister. Er du så heldig når du først blir syk at du får en akseptert diagnose som åpner for behandling i det offentlige, så får du allikevel tilgang til mange flotte ordninger. Fastlegeordningen sørger for kontinuitet i oppfølgningen, du er dekket av egenandelstaket og får i år frikort på behandling og medisiner for utgifter over 2040 kr. Er du ekstra «heldig» får du en sykdom som har et sterkt medisinsk fagmiljø med spesialisthelsetjeneste som kan tilby topp behandling, behandling som faktisk fungerer og gjør deg om ikke 100% frisk så ihvertfall velfungerende.

Men svært mange faller mellom stolene og har kroniske helseplager som ikke har noe fungerende behandlingtilbud i «Verdens beste helsevesen». De blir overlatt til seg selv og en tilfeldig rekke med ofte uinteresserte leger og behandlere som ikke kan hjelpe. Samtidig fører lidelsene til denne gruppen til enorme samfunnsutgifter i form av sykelønn, langtidssykefravær og trygdeytelser.

Jeg er sjokkert over mangelen på innsikt og forståelse når det gjelder sammenheng mellom manglende behandling ved kronisk sykdom og trygdeutgifter. Mennesker som av ulike grunner havner utenfor arbeidslivet plasseres i samme boks – funksjonshemmede, arbeidsløse, ubehandlede kronikere og skoletrøtt ungdom. Grupper med svært ulike utgangspunkt og behov. Som jeg har skrevet tidligere er dette en farlig bivirkning av NAV-reformen!

Faktum er at hvis du blir rammet av langvarig sykdom i Norge i dag – er det mest sannsynlig at du også blir fattig. Minsteytelsene ved langvarig sykdom i Norge ligger under både OECD og EUs fattigdomsgrense. Hvis du har en god lønn før du ble syk er fallet desto høyere. Jeg mener at ordningen med 100 % sykelønn fra første dag gir folk et urealistisk bilde av hvordan det er å være syk i Norge, og mener ordningen er uholdbar. Hvis du ikke blir frisk og fullt arbeidsfør på et år kommer du til å gå ned til 66% av en årslønn på max 6 G (475. 000) det vil si at dagens maksutbetaling for AAP og uføreutelser hvis du har hatt en godt betalt jobb er på 313.500 kroner i året. De fleste langtidssyke har ikke tjent opp til maksytelse og havner på mye lavere satser, 36% av alle på AAP havner på minimumssatsen som er 11.000 i måneden før skatt, ca 8.000 utbetalt.

Om du har boliglån og studielån av noen størrelse, og ikke har en partner med høy inntekt som tar regningen for din sykdom, kommer du snart til å måtte ta tøffe valg. Helseproblemer koster penger, men selv et medlemsskap på det lokale treningssenteret for å avlaste og forebygge muskelsmerter kan bli vanskelig å betale for, for ikke å snakke om sunn mat og eventuelle kosttilskudd eller helsefremmende aktiviteter som fysioterapi, svømming, varmebehandling eller massasje. Og har du en diagnose som ikke kvalifiserer for behandling i det offentlige, men må betale din egen behandling utenom helsetjenesten, da er det bare å selge hus, bil og svigermor, og håpe at du finner en behandling som faktisk hjelper før pengene tar slutt.

Sånn er virkeligheten for langtidssyke i Norge i dag, og det etter 8 år med rødgrønn regjering bestående av partier som visstnok skal stå på de svakestes side. Hvordan blir det da med ny borgerlig regjering? Kommer de til å bedre langtidssykes kår tror dere?

 

Lesetips:

 

 

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook0Tweet about this on Twitter0

4 tanker om “Helsevalget 2013

  1. Tilbaketråkk: Helsevalget 2013 | diagnostisert | ~ME Nytt~

  2. Tilbaketråkk: Valgdag 2013 | ~SerendipityCat~

  3. Cathrine / ~SerendipityCat~

    Takk for en nyansert og informert bloggpost. Du bærer frem et viktig budskap her – for det har virkelig ikke vært mye snakk om de kronisk syke i valgkampen. (I hvertfall ikke på en konstruktiv måte.)

    Vi får se i morgen da, hvem som skal føre oss videre «inn i fremtiden». Jeg er spent, men ikke over-optimistisk.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *