På liv og død – del 2

Så utrolig fantastisk kroppen er… og så heldig jeg er som bor i et land med kjempegod helsehjelp for gravide!!

Disse tankene har jeg hatt ofte de siste månedene.

Jeg hadde en veldig fin graviditet uten noen komplikasjoner, men når babyen skulle ut var det ikke fullt så greit. De siste ukene hadde jeg masse sammentrekninger, modningssmerter og alle mulige tegn på at babyen skulle komme snart, men fødselen kom aldri i gang.

Koblet opp til CTG

Koblet opp til CTG maskinen trykket jeg på knappen hver gang barnet sparket

Ti dager etter termin ble jeg lagt inn på Ullevål Sykehus fordi det var lite fostervann igjen, og etter det var det ingenting som ble overlatt til tilfeldighetene. I løpet av tre døgn forsøkte de etter alle kunstens regler å lirke, etterhvert dytte fødselen i gang, mens de fulgte nøye med på hvordan babyen hadde det – men det sto bom stille. På grunn av ryggskadene mine lå det jo egentlig til rette for et planlagt keisersnitt – men jeg var så sikker på at en naturlig fødsel var det beste både for barnet og meg, og ville veldig gjerne unngå en ny operasjon med alle komplikasjoner det fører med seg. Etter tre dager med forsøk på igangsetting hadde fire andre kvinner kommet inn på venterommet på Føde A, blitt igangsatt og fått sine babyer, mens jeg var fortsatt like gravid. Ettersom tiden gikk ble sikkerheten strengere, jeg var koblet opp til CTG maskinen som målte babyens hjertelyd mesteparten av døgnet, ellers vandret jeg rundt i korridorene for å forsøke å få fart på sakene.

bilde 2

På et tidspunkt sto jordmor og lege og stirret på skjermen som viste babyens hjertelyd, da legen utbrøt «For en NYDELIG unge!» Jeg skjønte ikke hvordan hun kunne se det… men hun snakket såklart om babyens pulsslag – snakk om nerd!!

Den tredje kvelden kom en myndig jordmor inn og spurte hvorfor jeg insisterte på å føde naturlig. Det var vel litt overaskende i og for seg, jeg trodde de var like interessert som meg i å unngå unødvendige keisersnitt, men denne dama pratet rett fra levra (og fra ganske mange års erfaring). Hun forklarte at det nå hadde gått så langt over tiden at det uansett ikke var snakk om noen naturlig fødsel lenger, og at metodene de ville måtte bruke for å tvinge fødselen i gang antageligvis ville være svært belastende for både for meg og babyen. Det var stor sjanse for at det ville slutte med keisersnitt uansett. Som fødselslegen før henne, fortalte hun at graviditet og fødsel fortsatt er den største dødsårsaken blant kvinner på verdensbasis, at det dør en kvinne i barselseng hvert tredje minutt og at ikke var en dag hun gikk hjem fra jobben uten å være takknemlig for de medisinske mulighetene vi har i Norge i dag. Da legen neste dag med litt oppgitt blikk kunne bekrefte at det ikke var noen som helst tegn på at denne babyen ville komme ut av seg selv, ble avgjørelsen tatt, «Keisersnitt om en time».

Så fantastisk å få treffe den lille personen som jeg har bret rundt på de siste 9 månedene

Det første møtet – på operasjonsstua. Så fantastisk å få treffe den lille personen som jeg har båret rundt på de siste 9 månedene!!

Samuel fikk være hos meg på operasjonssalen og inngrepet ble gjort med epidural. Det var egentlig utrolig ubehagelig å være våken og vite at de skar opp og romsterte inne i kroppen min, men det var liksom ikke noe annet enn å gjøre enn å puste rolig og tenke på målet:

«Friskt barn og frisk mor!» som overlegen som fulgte meg gjennom graviditeten hadde innprentet i oss begge to… Samuel satt rett ved siden av meg og pratet rolig så jeg ikke skulle høre så mye.

Helsearbeiderne var svært proffe og hyggelige og forberedte meg godt, så jeg følte meg veldig trygg hele veien. Etter mye romstering inne i magen fikk vi til slutt høre et ørlite skrik, den rareste og fineste lyden: barnet lever, OG det skriker!!

Det var en liten gutt. Han hadde to armer, to ben, 10 fingre og 10 tær… og han sparket og sprellet med alle sammen samtidig! Etter ni måneder med venting og uvisshet var lettelsen helt enorm… 3656 gram fordelt på 51 cm. Helt perfekt!!

Etter operasjonen forklarte legen at alt fostervannet var borte og at det ikke hadde gått lang tid før babyen hadde begynt å få det vanskelig der inne. Så heldige vi var!! Vi ble tatt utrolig godt vare på, vi slapp et akutt keisersnitt – barnet ble tatt ut i tide, og jeg fikk ingen tilleggskader av en potensielt komplisert fødsel. Alt ble gjort så profesjonelt og kommunisert så godt, vi følte oss trygge hele veien. Aldri har jeg vært så takknemlig for norsk helsevesen som jeg er nå!!

Mikael sover

De første dagene kjentes som en evighet, vår verden var veldig liten. I en seng på barsel A lå jeg med lille Mikael på brystet, vi sov, ammet og forsøkte å bli kjent med hverandre. Bare å ligge å se på ham var så fint, han er jo så nydelig!!!

Operasjonssåret gjorde vondere enn jeg hadde forventet, og det tok flere uker før jeg var istand til å bevege meg fritt uten sterke smerter, men akkurat som de hadde sagt på sykehuset ble det litt bedre for hver dag.

Vel hjemme har livet gått gjennom ulike faser. Kaosfasen varte i hvertfall 5 uker, da gikk det liksom bare i ett. Vi visste ikke opp og ned på den lille babykroppen og følte oss som de største amatørene noensinne!

For min del handlet det mye om å få til ammingen og å komme seg etter keisersnittet. Nå begynner livet å fungere igjen og jeg klarer å komme meg ut i verden og gjøre litt andre ting enn bare babystell. Alt endrer seg veldig raskt, men takk og lov har vi fått et barn som sover mye om natta!

Babywrap

Han sover godt om natten – men ikke så mye om dagen. Det er vel allikevel å foretrekke framfor alternativet!

Jeg som selv har hatt så mye helseproblemer har ikke tatt noenting for gitt når det gjelder denne prosessen. Først etter 6-ukerskontrollen kjentes det som om jeg klarte å ta det hele inn over meg: Vi har fått et friskt barn, han vokser, trives og har det bra. Han har ingen tegn på sykdom eller skade. Da var det som om all uroen endelig fikk slippe taket, og jeg skjønte hvor redd jeg egentlig har vært for at noe skulle gå galt! Fordi jeg mistet Mammaen min mens jeg selv gikk gravid har helseteamet mitt fulgt nøye med på at jeg har det bra psykisk og ikke utvikler barselsdepresjon. Jeg var klar over at det var større sannsynlighet for dette, gitt det siste årets tøffe påkjenninger. Men takk og lov er dette en komplikasjon det virker som jeg har sluppet. Mikael er virkelig en liten lykkepille – og vi har det fantastisk fint sammen vi tre.

En god ting med å bli mor senere enn mange av mine venner, er at jeg arver både klær, utstyr og gode erfaringer. Vennene mine har enstemmig sagt at vi bør nyte babytiden til det fulle – at den går veldig fort. Kanskje er dette noe jeg bare opplever en gang i livet, og det er jo en helt fantastisk opplevelse!! Det hele går virkelig kjemperaskt, lille Mikael har allerede vokst ut av de første babyklærne og utviklet seg masse. De siste to ukene har han begynt å smile og småprate til oss, og det er så utrolig hyggelig!

De første smilene - snakk om hjerteknuser...

De første smilene begynte å dukke opp ved 5-6 ukers alder – og gjett om de smelter mammahjertet mitt…

Nå skal vi bare kose oss og nyte advent og juletiden sammen. Sender gode tanker til alle dere som har fulgt med og sendt hyggelige hilsener, gratulasjoner, gaver og blomster til oss.

Tusen takk!!

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook0Tweet about this on Twitter0

7 tanker om “På liv og død – del 2

  1. elisabeth helland

    Såååååå herlig en liten herlighet….og veldig bra beskrevet hvordan tiden deres har vært og er…..sier som flere andre har sagt til dere….nyyyyyyyyyyyt tiden…..

    Svar
  2. Helene Ottersen

    Gratulerer med den nydelige gutten. Godt å høre at alt går bra m dere 🙂

    Svar
  3. Liv Torhild Emberland

    Sååå hyggelig å høre fra deg igjen Anna :))) Skal innrømme at tankene har vært hos deg/dere innimellom, og jeg har lurt fælt på hvordan det har gått med dere……
    Moro er det å lese at dere har det bra, og at du er så fornøyd med helsevesenet! (skal fortelle at det er jeg og blitt….endelig. Etter sykehustabben i -86 har jeg jo ikke akkurat vært glad i sykehus….men har jo blitt operert utallige ganger siden,- og det har jo gått bra. For 7 uker siden handlet det om liv og død for meg. Jeg ble hasteoperert med en stygg tarmslyng. Jeg ble visst reddet i 12 time sa legen. Ble liggende i respirator i 3 døgn etterpå….. Jeg ble siden passet sååå godt på og kunne ikke hatt det bedre på et sykehus. Dette var sykehuset jeg ble ødelagt på,- så det var godt å føle at DE kunne gjøre noe bra for meg…).

    Anna, det er sant som dine venner sier, at tiden går veldig fort når barna er små…så kos deg optimalt med den lille sjarmøren :))) Ikke vanskelig å forstå at han har smeltet deg helt…..
    Jeg er så glad for at du fikk være i god form under svangerskapet.
    Nå må du også huske på å ta vare på deg selv mens du har en liten en i huset. Siden han sover lite på dagen får du jo ikke hvilt noe da.,…slik mange gjør. Men; det er enda godt han sover godt om natten (det gjorde IKKE min sønn!!!!! Trodde jeg skulle bli gal….hehe).

    Ønsker dere ALT godt alle 3.
    Stooor varm klem fra Liv Torhild <3 <3 <3

    Svar
    1. Eli Marie Apell

      Hei Anna for en nydelig liten gutt 🙂 når eg lese det du skriver og ser bilder kjenne eg på at det er lenge siden eg var i babybobla…men på de ukene du har kjent din lille sønn har han utvikla seg masse. Livet er jo bare fantastisk, vi er hekdige som får lov til å bli foreldre. Nyt kvar dag, dagen idag får du ikkje igjen. Kos dere og ha en fredfull og god jul.stor klem fra meg

      Svar
  4. Ann-Cathrin Ramberg

    Hei Anna

    Så Bra alt dette er! Har hatt besøk av Kjell et par ganger så jeg visste at det ikke hadde vært helt problemfritt. Tror han har vært rimelig nervøs.
    Det å bli foreldre er noe vi ikke har hatt kurs i. Husker vi gikk på valpekuirs da vi skulle ha ny hund, men babykurs???

    I dag vet jeg at barn som får omsorg og kjærlighet går det bra med, selv om de får røde prikker og skriker iblant og man aner det verste. Men det var deilig da de begynte å snakke og kunne fortelle mneg hvor det var vondt husker jeg.

    Stor klem til dere alle tre.

    Ann-Cathrin

    Ann-Cathrin

    Svar
  5. Renate Nordby Sandnes

    Gratulerer så mye med en aldeles nydelig gutt!! <3 <3 <3 Gratulerer så mye til dere alle 3! 🙂
    Vi har identisk fødelshistorie! 🙂 Min Even Martin er nå 5 år. Kos dere masse med den fine gutten deres! Tiden går fort ja! 🙂 Her går for tiden diskusjonen om dinosaurer, planeter og hvorfor bæsjen ikke er lengre selv om man spiste spaghetti til middag og Nintendo DS'n går litt varm i blant.. Og det går FORT dit!! 🙂

    Svar
  6. Camilla

    Hei.
    Jeg leste historien din og den var så lik min. Jeg mistet også min mor som hadde kreft når jeg gikk gravid med mitt første barn. Gutten vår kom til verden ved keisersnitt 13 dager på overtid etter mislykket igangsetting. Dette var i 2013 og jeg har nå akkurat fått min keiser nummer 2 👨‍👩‍👦‍👦❤️

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *