Helsekonferanse og Pasientmakt

Anna helseblogger

De siste to dagene har hele Helse-Norge vært samlet til den første Helsekonferansen etter regjeringsskiftet. Da er det på tide for denne pasientbloggeren å gå undercover og menge seg med helsefiffen, for å se hvor vi er på vei.

Det er en herlig hallelujasteming i lokalene på Radisson BLU etterhvert som inngangshallen fylles opp av seksjonssjefer, overleger, helsebyråkrater og fysioterapeuter i dress og joggesko. Tittelen på konferansen: «Pasientens Helsetjeneste» er mildt sagt mer salgbar enn fjorårets: «Kvalitet og innovasjon i samhandlingsreforma», så NOE har skjedd siden sist… men hva?

Jeg møter Helseminister Bent Høie ved fruktfatet (det er såklart der man henger på slike tilstelninger) og spør ham om han husker oss kronikere nå som han har blitt hele Helse-Norges høieste sjef. Høie smiler lurt og sier at han tror jeg kommer til å like innlegget hans.

Det er selveste statsministeren som drar i gang showet. Erna Solberg forteller at målet for regjeringen er å skape «pasientens helsetjeneste», og viser at hun har god innsikt i hvor skoen trykker for brukerne av norske helsetjenester. Deretter kommer Bent Høie på scenen og tar over med et sterkt innlegg om hvordan helsetjenesten skal flytte makt til pasienten. Tilhørerne er bare mildt sjokkerte, og skjuler det godt. Mens de rødgrønne helseministrene ved liknende tilstelninger pratet mest om reformer for de ansatte i helsetjenesten, og virket redde for å si noe mer enn et vagt «brukersentrering er viktig» – er både Bent Høie og Erna Solberg veldig tydelige på hva som er viktigst for helsetjenestene framover:

«Vi må flytte makt og innflytelse fra behandler til pasient»

«Aktive pasienter som tar ansvar og har kontroll er viktig»

«Pasienter og pårørendes kunnskap og erfaring må brukes til å forbedre tjenestene.»

Selve konferansen er bygget opp med brukerstemmer som en viktig del av opplegget. Bjørnar Algott i Diabetesforbundet og Liv Arum i FFO  er sentrale talere. Helsedirektør Bjørn Guldvågs foredrag handler også om brukermedvirkning og på «Helsetorget» presenterer pasientorganisasjoner ulike prosjekter de jobber med.

Hva har skjedd? Har jeg kommet til pasientakivist-himmelen? Er det fordi vi pasienter har vært så flinke til å gjøre stemmene våre hørt, at hele diskursen rundt helsetjenester nå har snudd så bestemt i vår retning? Hadde dette skjedd selv uten regjeringsbytte, eller er det årene i opposisjon som har gitt Høyre så god innsikt i pasientperspektivet? Ligger det en haug med overbetalte kommunikasjonsrådgivere fra Price-Waterhouse bak den nye tonen, eller er det fordi politikerne endelig har skjønt at det er store penger å spare på brukermedvirkning?

Mens helseministeren prater fagert om tverrfaglige diagnosesentre, mer fokus på likepersonsarbeide, bedre IKT løsninger, kjernejournal og mer innkjøp av helsetjenester hvor pasienten har makt til å velge,  sitter jeg – og sikkert de fleste andre i salen – der og lurer på «Hva kommer dette til å bety i praksis?»

Han nevner satsning på kreft, psykiatri og rus. Ingenting om kronisk smerte eller muskel- skjelett. 

Populære temaer og diagnoser er altså fortsatt populære, mens elefanten i venterommet forblir ubeskrevet. Jeg har lyst til å minne Helseministeren om at kostnadene for muskel- skjelettlidelser står for 40% av alle sykepenger og 32% av alle uføretrygdytelser, men at dette helseproblemet fortsatt nesten ikke nevnt i offentlige utredninger og plandokumenter. Behandlingstilbudet er svært tilfeldig.

Vi kan vel håpe at den forventede Nasjonale Helse- og Omsorgsplan vil tydeliggjøre en del ting, ellers blir det bare for oss pasienter å trekke fram megafonene og vesse pennene våre.

Vi blir ikke friskere av fagre ord.

 

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook0Tweet about this on Twitter0

En tanke om “Helsekonferanse og Pasientmakt

  1. Mosken Bergh

    Hei Anna,
    Fabelaktig å se at du er tilstedet der det gjelder! Du representerer mange! Håper du vil lese Friends International Support Group (FISG) sitt innspill til Høie om pasientgruppen med kroniske smerter:

    http://www.mosken.com/2014/innspill_til_helse_og_omsorgsdep2014.pdf

    FISG har også sendt en henvendelse til til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om at en stor pasientgruppe, nemlig sittehemmede, ikke har tilgang til sentrale helsetjenester. Vi har bedt LDO vurdere hvorvidt Staten bryter sin plikt til universell utforming i helsesektoren pga manglende tilrettelegging for sittehemmede. Les brevet her:
    http://www.mosken.com/2014/ombudetsittehemning.pdf

    Vi har ikke fått tilbakemelding fra noen av dem!
    Hilsen
    Mosken

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *