Å bygge et friskt liv

Life happens here

Livet er et merkelig eventyr. Uten å overdrive, må jeg si at jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd at jeg skulle være HER!

Og hvor er dette «her», lurer du kanskje på?

Jo. Året er 2017. Det er 10 år siden jeg begynte på Prosjekt FRYD,  som både var startskuddet til denne bloggen og til boka Kronisk. Fra å være Ung Ufør, er jeg nå i 100% jobb. Jeg er lykkelig gift og har to små barn. Jeg har leilighet i Oslo, parsellhage i nabolaget, landsted i skogen og dager fyllt med masse sosiale aktiviteter.

Jeg har et friskt liv.

Hva i all verden skjedde?

Det er merkelig å se tilbake på alle årene der sykdom og smerte var det som tok alle kreftene og tiden min. Som et annet liv. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg klarte å holde motet oppe gjennom det egentlig.

Og det rare er – det har ikke vært noen mirakelkur. Jeg har ikke bare plutselig blitt FRISK. Det som har skjedd er at jeg gradvis har lært meg å mestre – samtidig som jeg får god behandling. Det var svaret som jeg lette etter så lenge. Ikke å få en magisk pille som kurerte sykdommen og tok bort smertene, men det at jeg har lært meg å bygge et friskt liv, på samme måte som man bygger ett hus, en byggesten av gangen.

Noen av byggestenene i det friske livet mitt er det legen min som har gitt meg. Jeg har et behandlingsregime som innefatter smertespesialist, kiropraktor og tidvis også massør eller fysioterapeut. Jeg tar legemidler hver dag og går til fysikalsk behandling vanligvis 1 gang i uka.

Andre byggestener har jeg funnet langs veien. Tilrettelagt kosthold som begrenser betennelse. Magnesiumtilskudd mot kramper. Gode sko som skåner ryggen. Spesialmaddrass mot ryggsmerter. Egenkomponert pute. Jeg må tilrettelegge for varierte dager, ikke for ensidig belastning. Jeg trener et tilpasset opplegg 2-3 ggr i uka, (når jeg ikke er lat). Samtaler med en terapeut har hjulpet meg å bryte negative handlingsmønstre.

Det er ikke en enkelt av disse og mange flere ting som har gitt meg et friskt liv – det er summen av alt. Og kanskje aller viktigst; det er ingen andre som kan gjøre det for meg, jeg må gjøre jobben selv.

Jeg tror jeg kommer til å skrive mye mer om tanker og erfaringer rundt det å klare å bygge et friskt liv etter så mange år som ufør og syk, men akkurat nå, etter en lang bloggpause, ville jeg bare dele dette.

Takk for at du leser 🙂

 

Vil du dele innlegget?
Share on Facebook318Tweet about this on Twitter0Pin on Pinterest0

8 tanker om “Å bygge et friskt liv

  1. Andreas

    Godt skrevet! Viktig budskap om at det ikke er noen mirakelkur. Det handler om å mestre. Er en vei å gå det å bli kjent med kropp og sykdom. I tillegg vil jeg kanskje si at i mestring ligger også det å akseptere at sykdommen er der og bli kjent med den. Ikke dyrke den, men bli kjent. Skal du ut i kamp, så er det en fordel å vite hva du kjemper mot😉!

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Takk for gode tanker Andreas! Liker veldig godt tilnærmingen din, jeg tror man sparer veldig mye krefter på å akseptere, ikke konstant rømme fra/benekte/sloss mot. Men det tar tid og innsats det, aksept lander ikke på etpar uker for å si det sånn.

      Svar
  2. Helen

    Der finst ikkje noko mirakelkur. Det er heilt sikkert. For meg endra ting seg då eg forstod at smertene mine ikkje var farlege. Lett, tilpassa trening av ulikt slag, smertelindrande og fysioterapi gjer til at ivet er leveleg. Og som tidlegare peika på så må ein akseptere at det er slik. Klem til deg, Anna 🙂

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Kjenner igjen det du beskriver Helen – det var et vendepunkt da jeg faktisk forsto at smerten i seg selv ikke var farlig. Klarte å koble frykten bort fra smerten – kanskje ikke alltid, men for det meste. Men en sånn innsats krever også innsikt, gode verktøy og gjerne støttespillere. Det holder liksom ikke at legen sier «Det er ikke farlig», om du ikke opplever at h*n ser og forstår deg, tar deg på alvor. Hvis tilstanden din ikke er utredet grundig er det vanskelig å stole på en sånn konklusjon. Kunnskap om hva smerte er og hvordan den fungerer er utrolig myndiggjørende og befriende. Om ingen har oversatt boken Explain Pain til norsk ennå (vet at min tidligere redaktør på Unipub/Akademika ønsket å gjøre det) så burde det virkelig gjøres!
      Klem tilbake Helen, god helg til deg og dine!

      Svar
  3. Catherine Robertson

    Hei. Inspirerende historie. Jeg lurer på om legen din hjalp deg med å bestemme kosthold og trening eller om du selv tok det skrittet? Min lege er bare en 15 minutters avtale en gang i året. Får ingen oppfølging der.

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Hei Cathrine! Fastlegen min er helt klart en sentral støttespiller og coach i denne prosessen, men han er ikke den som foreslår radikale kostholdsendringer. Han oppmuntrer til trening og har referert meg til svært dyktige fysikalske behandlere som står for treningsoppfølgingen. Fastlegen min praktiserer selv yoga og meditasjon, og er opptatt av å se hele mennesket, samtidig som han er rask til å sende henvisninger til spesialister når det trengs. Det er såklart derfor jeg har valgt å fortsette å gå til akkurat ham i over 13 år nå.
      Det er ikke lett å finne en god fastlege, den prosessen fortjener et eget blogginnlegg.
      Jeg tror jeg tidligere har vært litt for optimistisk når det gjelder hva man kan forvente av en 15 minutters legetime. Leger, som alle andre folk, kommer virkelig i alle valører. Som pasienter kan vi bare ta ansvar for vår side av samarbeidet. Hvis samarbeidet ikke funker, må man se etter alternativer. For å bygge et godt samarbeide må man spille på lag, kreve respekt, men selv også bidra aktivt.
      Et nyttig sted å begynne er å bestille dobbeltimer. Med kroniske og ofte kompliserte helseproblemer holder det ikke med 10-15 minutter en gang i året, du og legen må ha litt bedre tid sammen. Da må det avtales først. Du forklarer behovet, og får booket tid i kalenderen hos legen, slik at det ikke blir en stressfaktor hver gang du kommer, fordi det er så mye å ta tak i de 15 minuttene du er der. Jeg er glad for at min tidligere fastlege var tydelig på dette: Bestill dobbeltime! Vi trengte den tiden. Jeg visste ikke om alt det byråkratiske ekstraarbeidet legene har rundt hver enkelt pasient, så jeg forventet nok alt for mye på den tiden som var satt av.

      Svar
  4. Marianne

    Hei! 🙂

    Fint å se hvordan livet ditt har snudd seg til veldig positivt ( håper mitt kommer dithen snart en gang og 🙂 ) Hvordan har du bygd puten din? Jeg har prøvd flere puter, men ikke funnet noe som funker i forhold til nakke/ hode. Kan jeg spørre deg noen spørsmål som kanskje ikke passer i kommentarfeltet privat?

    Svar
    1. AnnaTW Innleggsforfatter

      Hei Marianne, takk for tilbakemelding!
      Jo den puten består rett og slett av et mykt teddyfleecepledd som jeg bretter litt stramt, til en avlang firkant med lav midt og mer støtte på sidene, så det former seg godt og gir støtte under nakken og rundt hodet. Hvis jeg sover en natt med vanlig pute – har også prøvd tempur og andre dyre spesialputer – våkner jeg som oftest med svært sterke nakkesmerter.
      For nakkesmertene hjelper også sirkulasjonstrening, dvs kondisjonstrening som får opp pulsen, gjør meg skikkelig anpusten i minst 15 minutter. Det hjelper utrolig på smertene!
      Har også jobbet mye med holdning, forsiktige strekkøvelser, dyp pust og å slappe av i kjeven. Avspenningsøvelser og ispakke på nakken hjelper når det bygger seg opp, evt betennelsesdempende legemidler.
      Jeg kan ikke love at jeg kan svare deg en til en, (med ville unger høyt og lavt rundt meg når jeg ikke er på jobben), men legg meg til på Facebook og send meg en melding i messenger, så skal jeg se hva jeg klarer 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *