Kategoriarkiv: Tankebobler

Syk og aktiv – er det mulig?

I denne traileren til Sykt Aktiv filmen forteller Inger Johanne om hvordan hun i mange år trodde at hun var hypokonder, og at helseproblemene hun slet med var noe psyko-somatisk. Er det rart at folk som Inger Johanne havner ufrivillig utenfor arbeidslivet – når de behandles som hypokondere og kasteballer i helsevesenet i årevis? Er det ikke på tide at vi begynner å diskutere sammenhengen mellom lav prioritering og dårlig behandlingstilbud for mennesker med kronisk sykdom og den mye omdiskuterte trygdestatistikken?

Alternativt «Frisk»

Da jeg utviklet leddgikten som 17 åring, og litt senere fikk første aktive periode med spredning til alle ledd unntatt kjeven og ryggraden, var sykdommen nådeløs. Jeg har lært mye av alle de mer eller mindre alternative eller komplimentære behandlerne jeg har vært innom iløpet av årene, noen har hjulpet meg mye.
Samtidig har hele den alternative måten å tenke rundt helse bidratt til å legge sten til byrden ved å framstille det som om hvis jeg bare gjør allting riktig (og gjerne fortsetter å betale dem 500 kr per behandling hver uke) så blir jeg frisk. Sånn at nå føles det som det er min egen feil at jeg er sykere igjen.
Nå forstår jeg hvorfor revmatologen min advarte meg mot alternativ behandling for så mange år siden, og ba meg innstendig om å fortsette med de sterke medisinene.

Ordet er Fritt

Da jeg mottok Fritt Ord midler for å starte denne bloggen, betød det at det ikke ble en helt tilfeldig startet blogg. Denne uka har jeg skrevet min andre prosjektevaluering, og det har vært veldig meningsfullt å ta et tilbakeblikk. Det var interessant å se på hvilke målsetninger jeg hadde da jeg først bestemte meg for å engasjere meg i samfunnsdebatten om helse og trygd, og herlig å se at 3 år senere har prosjektet holdt seg helt i tråd med målene, samtidig som det har utviklet seg og blitt større og mer seriøst enn jeg hadde håpet.

Kan vi prate om det?

Jeg får stadig kontakt med pasienter som har hatt negative opplevelser i Helsevesenet, fra små tabber som bare er litt pussige, til alvorlige hendelser som har forandret livene deres for alltid. Mange formidler at de negative erfaringene i fortiden har blitt et hinder for vellykket behandling senere. Som prosjektleder har jeg blitt skolert til å prate om ting som går galt på en konstruktiv måte, men hvordan fungerer dette i helsevesenet?
Hvis du selv hadde vært utsatt for en alvorlig sykehustabbe, hvordan ville du helst at dette skulle håndteres?

Mer aktiv = mindre smerte

Det er bra med ny forskning på helsegevinster ved mosjon, spesielt i forhold til kronisk smerte, selv om dette egentlig er ganske selvfølgelig. Hvis legen legger vekt på at fysisk aktivitet senker smertenivået på sikt er det lettere å få pasienten til å prioritere det, men økonomiske incentiver er også viktig her. Jeg betaler 1500 kroner i måneden for tilrettelagt trening for å fungere best mulig til tross for kronisk smerte, mens smertestillende medisiner med masse bivirkninger får jeg statssubsidiert for en snau hundrelapp i måneden. Ikke helt logisk?

Hvem skal vi høre på?

«Når jeg, som har egenerfaring, mener noe om diskrimineringen av funksjonshemmede, kaller mange det subjektivt og usaklig. Når en uten erfaring mener noe, er det objektivt og saklig… » – anonym kommentar i Magasinet Selvsagt